Damien & jeg, vi forstår hverandre

Alt jeg gjør er å høre på Damien Rice og tenke på ting som aldri skjedde. Når Damien synger at some things in life may change, and some things – they stay the same, like time, så går jeg rundt i Oslo og tenker at jeg er en av de som ikke forandrer seg, men så ser jeg jo at jeg gjør det, jeg kjenner det, jeg merker det, og om jeg ikke forandrer meg, om du kommer tilbake og blir sint fordi jeg fortsatt er den samme, så gjør jeg i alle fall ikke fortsatt de samme tingene, jeg drikker øl, jeg går alene på kino, jeg hører ikke egentlig bare på Damien Rice, jeg sykler, litt fort til og med, for jeg er blitt kjepphøy og modig, men nothing unusual, nothing strange, close to nothing at all og there’s no explosions here, synger Damien, jeg har flyttet fra minus en etasje til pluss åtte, og Ingrid Olava synger om å kjøre heis, numbers like months passing by, og jeg skriver ingenting, jeg jobber, jeg står opp hver morgen klokken seks og jeg snakker med katten min, nothing unusual, nothing’s changed, i’m just a little older, that’s all, jeg hører på Damien Rice når jeg legger meg, just another soldier on a road to nowhere, read me your favourite line, det er stille, ingen leser for meg, om jeg leser selv, så leser jeg i hodet mitt og ikke høyt, read me the story of old, tell it like you still believe that in the end of the century, there’s a change for you and me, jeg ser ikke på film, jeg skriver ikke roman, jeg vasker ikke opp, jeg finner ikke telefonnumre på internett for å høre på stemmen til noen andre enn meg selv, men jeg har en nabo som driver med yoga og før jeg ga opp, så hadde jeg en gutt som var en ulv innimellom, når han tok på meg, på besøk om natten, got a wolf to keep her warm when he comes over, men nå sender jeg ingen meldinger om natten, jeg ser på det som en seier, og jeg snur meg vekk fra nattbordet og mobiltelefonen, jeg drar dyna over hodet og Damiens skjulte spor begynner når jeg nesten har sovnet, alt jeg gjør er å høre på Damien Rice og tenke på alt det som aldri skjedde.

13 kommentarer til «Damien & jeg, vi forstår hverandre»

  1. Førsteinntrykket mitt sa meg at denne bloggen var verdt å lese.
    Etter å ha scrollet litt viste det seg at jeg hadde rett.

  2. Leander og Camilla: takk skal dere ha. Jeg mener det.

    Gutt: hadde du sagt hvem du var, så hadde det vært enklere å svare på det spørsmålet. Jeg har det OK. Noen ganger har jeg det veldig bra.

  3. du har høyrt det før, men eg seier vakkert. du kjem til å høyre det mykje meir, men eg seier at eg ikkje har ord. ikkje ta gåva di for gitt. aldri gjer det.

  4. Du skriver så sart, så vakkert, så.. Du skriver så treffende, og vakkert, og jeg tror alle som får bli kjent med deg er veldig heldige. 🙂 Jeg håper det går greit med deg, og at du får skrevet mere snart.

  5. JEg liker å lese bloggen din, det er en av de beste bloggene jeg vet om. Den er så bra, fordi du viser at det er ok å være menneskelig, det er jo det vi er, sånn er livet, og livet, det er, for å sitere fritt etter kommentar fra regissør Stian Kristiansen om sluttscenen i Mannen som elsket Yngve, når Jarle sitter på bussen:
    «…åsså e d litt sånn faen, livet, livet d e liksom kje så, d e kje så lett. men d e okei.»
    Og det er det bloggen din forteller meg, derfor leser jeg.

  6. ordene dine er de beste jeg har lest på lenge, minst like fine som johan harstads synes jeg, og jeg tenker at noe av det mest naturlige i verden må være at de finnes mellom permer i enhver bokhandel. og det er jeg sikker på at de en dag vil gjøre.

    dessuten er det fint at bloggen din finnes så jeg kan huske på viktigheten av ting.

    hilsen usynlig nisse.

  7. Amie=)
    FIIIN sang!

    Bra blogg– Skulle tro det var mine tanker du skriver ned!
    kopierte noen setninger over til min egen blogg, håper jeg er tilgitt.. Men du hadde skrevet det så sinnsykt bra=)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.