Denne anbefalingen er en mixteip av minner.

For hundre år siden fant jeg en gutt på internett. Han het Rune og jeg kalte ham for Colagutt. Han skrev Internetts fineste blogg, Sharing a coke is kind of like kissing, og jeg scrollet opp og ned på siden hans, så på de fine bildene, leste de fine tekstene, stalket ham om natten når jeg egentlig burde sovet, alt for å finne andre steder der han også hadde strødd ordene sine rundt på nettet. Det var en del ord, heldigvis, og jeg husker at jeg fint kunne bruke flere timer på å lese dem, om igjen og om igjen. Så fant jeg ham på en kent-konsert, for, ja, Colagutt, Rune eller bare R om du vil, stor eller liten, spiller ingen rolle, bokstaven er hans og tilhører ingen andre, i alle fall, han er en kent-pojk. Han sto i mengden på en kent-konsert, og jeg ble overmodig og skulle absolutt bort og si hei, du er bra, så det gjorde jeg. Jeg og Krummis. Vi var ikke redde, eller, vi latet som at vi ikke var redde, og så var kontakten opprettet. Det var bare noen få setninger, og det var bare en jævlig bra kent-konsert, men jeg husker det som om det var i går, og da vi kom til tog-stasjonen etter konserten, for den var i Lillestrøm av alle steder, og togstasjonen var full av folk, så husker jeg at jeg så ham sitte for seg selv og vente, som alle andre gjorde den kvelden, og jeg angrer litt på at jeg ikke turte å gå bort og si hei enda en gang, men en gang fikk være nok, noen fnisete setninger til min store helt måtte holde for den dagen, den kvelden, den flotte konsert-kvelden der Joakim Berg spilte När det blåser på månen fra den andre siden av teltet og jeg er sikker på at både R og jeg kjente det samme hoppet i hjerterytmen akkurat da. Det var den første gangen vi snakket sammen, R og jeg. Vi har snakket mye sammen siden, både på internett og i virkeligheten, om dagen og om natta, ute og inne, med musikk eller uten, og han er fortsatt min helt. Jeg har alltid sagt at om jeg ble rik, så skulle jeg utgi bøkene hans, for det er ikke egentlig boken i entall det er snakk om, det bor mange bøker i Rune. Det bor bøker i ham om kärlek och musik, det viktigste her i livet, det bor bøker i ham om konserter, om nye og gamle band, om vennskap, familier, barne- og ungdomsskolen, de første forelskelsene og kyssene, de siste av det samme, det bor bøker der som kanskje høres ut som en mixteip full av Postal Service, Death Cab for Cutie og The Shins, eller enda mer riktig; Radiohead og kent. Og nå har han klart det, uten at jeg har blitt rik og hjulpet til på noe vis, han har utgitt en bok, den første av mange, og det er noe man bør feire. Vi har ikke ballonger, milkshake eller mixteips til alle, selv om vi absolutt burde hatt det, men vi har boka. Mange eksemplarer til vår lille butikk å være.

I en bokhandel i Storgata kommer det til å bli laget et lite vindu der vi stiller ut boka, jeg kommer til å stå bak disken og smile mitt fineste smil når noen legger den på disken foran meg for å betale, og jeg kommer til å bli varm inni meg, akkurat som jeg ble den første gangen jeg sa hei til ham og fniste, og mennesker fra overalt skal ta boken under armen og gå ut i høsten og begynne og lese akkurat den boka.

Og denne boka er en mixteip. En av de beste denne høsten. Det tør jeg å si, her jeg står med min Charlotte Isabel Hansen t-skjorte, det tør jeg å si etter å ha lest Bisettelsen som var jævlig bra, det tør jeg å si uansett hvor vakker Simon Strangers bok mnem er både utenpå og inni, Rune F. Hjemås har skrevet en av de beste bøkene denne høsten og den heter Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd, og du kommer ikke til å angre på å ha kjøpt den. Jeg lover.

Og du burde kjøpe den av meg.

15 kommentarer til «Denne anbefalingen er en mixteip av minner.»

  1. Og i morgen, onsdag, skal han og jeg snakke litt på radio. Ca. kvart over fire. På radiOrakel. Det blir fint.

  2. Jeg skal kjøpe den 🙂
    Om jeg finner bokhandelen du jobber i, og du er på jobb akkurat da, så skal jeg kjøpe den av deg. 🙂

  3. litt vanskelig å få tak i på den andre siden av dammen. men jeg skal huske anbefalingen din, og jeg skal huske å lese den når jeg kommer hjem igjen.

  4. jeg får ikke kjøpt bøkene av deg, men i dette øyeblikk bestiller jeg en til meg selv og minst to til julegaver. Jeg stoler på deg!

  5. Jeg vet ikke om jeg tør lese Bisettelsen. Etter å ha startet på Bly føler jeg bare helt tom. Den er så dyster at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Bisettelsen skal visst nok være enda dystere, har jeg rett?

    Du skriver forresten veldig bra. Kan ikke tro at du er noe dårligere en R. Gi ut en bok.

  6. Jeg tittet på den i dag. Jeg kom på det fordi du sto i kassa. Vi tulla rundt og skulle kjøpe fotopapir og plutselig skjønte jeg at du var deg. Og så leste jeg litt i boken og ønsket at jeg ikke hadde -644 kroner på kontoen. Men følget mitt fikk fotopapiret han skulle ha, og du fikk vist boken til én til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.