Vid värje hjärtslag

Jeg går ned den lange bakken, så låner jeg en sykkel av byen, jeg justerer setet og så setter jeg meg på den. Jeg har på meg skjørt som blåser i vinden og jeg sykler sakte, legger press på bakbremsen med det høyre benet mitt. Etter noen meter begynner jeg å tråkke på pedalene, menn i sykkeldress med sekk på ryggen og fancy hjelm suser forbi meg, men jeg tråkker sakte oppover den lille bakken, så svinger jeg inn på fortauet fordi jeg ikke tør å sykle på trikkeskinnene. Nedover litt til, så over et lyskryss, det er grønt og jeg tråkker på pedalene til jeg er forbi. En skoleklasse passerer meg, jeg vugger med hodet til Raymond & Maria som synger om at mitt liv är en drog ingen vill pröva, jeg hopper av sykkelen utenfor Toucan og kanskje går jeg inn og kjøper en smoothie, en ny smak hver dag, selv om alle smaker det samme, most frukt. Jeg stryker håret vekk fra ansiktet mitt og fortsetter å vugge med hodet, former kanskje de svenske ordene stille med leppene. Betaler for smoothien jeg kanskje har kjøpt, så går jeg ut igjen i regnet eller sola og trasker de siste meterne opp til jobben. Det er sommer og jeg jobber seks dager i uka, men snart skal jeg på Roskilde og det skal regne, jeg skal ha med meg paraply som jeg kan ha over hodet når jeg går for å kjøpe mat eller for å stille meg i do-kø, men så begynner festivalen på ordentlig og vaktene kommer til å ta paraplyen, jeg må huske på å legge den igjen i teltet, så den ikke blir liggende i en gjørmete haug av tomme vannflasker og møkkete paraplyer. Jeg skal gå inn i slagstøvlene mine og Tina Dickow skal synge om kamikazeforhold og Robyn skal synge om hjertesorgen sin, jeg skal gå i takt med stemmen hennes, hvert skritt skal gjøre mindre vondt enn det forrige, det skal ikke lenger gjøre vondt ved hvert hjerteslag og så skal jeg ta bussen hjem igjen og jeg skal se ut på festivalområdet og det skal lukte sånn det bare gjør på Roskilde når det regner, og vi skal lene oss tilbake i buss-setet og kanskje skal jeg lese en bok jeg har hatt lyst til å lese, kanskje skal jeg bare sove, men bussen skal ta meg med hjem og jeg skal stå opp neste morgen og gå ned den lange bakken, så låne en sykkel av byen, justere setet og så sette meg på den.

2 kommentarer til «Vid värje hjärtslag»

  1. Du er fantastisk flink til å skrive, jeg skal følge med på bloggen din videre. Håper Roskilde blir kjempebra. Selv skulle jeg ha vært på Hove nå, men måtte trekke meg på grunn av sykdom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.