Ingenting

Det lukter vinter mellom de gule bladene. Hvis du går helt inntil, legger nesa ned til det kalde, papirlignende bladet, så lukter det vinter. Det kjennes som vinter, følelsen av hodetelefonene over ørene mine, den kalde, harde lyden av kents nye singel. Er den bra? spurte jeg. Nei, sa hun. Synth, var hovedordet. Jeg liker synth, sa jeg. Før jeg hadde hørt den. Jeg liker fortsatt synth. Nå som jeg har hørt den.

Det passer bra at kent kommer med Ingenting nå. Det passer egentlig alltid bra med kent.

Hei Linn, liker du bare band som heter guttenavn, du? Ja, nesten. På en måte.

En gang, for lenge siden, da jeg drømte om en om natten og stirret ut på gule heisekraner fra trikkevinduer og bussruter, da jeg tråkket i kram snø og hørte på vinterdiscen min, pleide jeg å skrive historier i hodet, om samtaler vi skulle ha, øl i baren, svette konsert t-skjorter, nervøse smil og cd-spilleren på utestedet skulle spille kent, og vi skulle le av at jeg bare likte band som hadde guttenavn.

Han skulle le av meg når jeg snakket om sangene deres med like stor entusiasme som for det andre guttenavn-bandet, kanskje med enda mer entusiasme, siden disse gutta faktisk har utgitt ti år mer med materiale å være entusiastisk over, og jeg skulle lukke øynene når trommene kom, hør nå, skulle jeg si, og han skulle være stille og se på meg når jeg viftet med hendene mine i trommetakten. Men hvem liker du best, da? skulle han spørre, mens han tok en slurk av ølen sin og hevet øyenbrynene. Hvem er best i verden, liksom? Du, skulle jeg svare, fortsatt med lukkede øyne og armene hevet over bardisken og ølglasset. Du er best i verden.

3 kommentarer til «Ingenting»

  1. Jeg pleier også å skrive historier i hodet. Hvordan jeg ønsker at ting skal være. Nå og da planlegger jeg også hvordan jeg kan få det til å bli akkurat sånn. Akkurat sånn som jeg vil ha det.

    Bra skrevet! 🙂

  2. Du er flink å skrive, jeg liker ihvertfall måten du formulerer deg på og rekkefølgen du lar ordene falle i. Jeg liker måten du tenker på som skaper så fine små fortellinger

  3. de historiene er skumle syns jeg. jeg har alltid masse ønskesettinger i hodet, spesielt like før jeg sovner. men det er bare bittebittesmå historier. det er også gøy å overdrive alt masse masse, se hvor mange lykkelige tanker man kan få i hodet før det stopper. det er ikke lurt å gjøre før man sovner, man blir bare energisk og tullete.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.