Kaostanker og ryddemani

Det er stille her fordi jeg ikke har noen historier å fortelle. Jeg går på jobb, skriver eksamen, rydder, pakker og betaler regninger. Jeg har to uker igjen å skrive på, og i de to ukene skal jeg jobbe og fortsette å pakke og vaske hybelen min også. Bilen til pappa har gått i stykker, så hvordan jeg nå skal kunne flytte sakene mine sakte, men sikkert over til Gamlebyen, det er for meg et mysterium. Men det årner seg.

Da jeg gikk til bestekameraten i regnet i går, med min rosa paraply over hodet, skrudde jeg av minidiscen min for å høre på regnet. Det var stille bortsett fra tappingen av regndråpene, midt i byen var det stille. Regnet gjør det med byen. Jeg liker hvordan regnet tapper på de bare leggene mine.

Når ting er håpløst, og jeg må legge meg ned på gulvet, så puster jeg rolig og prøver å tenke på fine ting. Jeg tenker på den gamle damen jeg så på biblioteket som syklet og hadde med seg sykkelkurven sin inn på biblioteket. Den fylte hun med bøker. Jeg tuller ikke når jeg sier fylte. Hun satte dem side om side, med ryggen opp, åtte ganger to bøker. I sykkelkurven. Jeg var utrolig fascinert og ble stående å se på henne og sykkelkurven hennes helt til mannen i låneskranken måtte kremte for å fortelle meg at det var min tur.

I sommer skal jeg også lese. Da bor jeg i en hybel, alene med katten, og jeg har mange fine tekopper og et rent kjøkken. Vinduene som nå for øyeblikket er ødelagte, skal da være i orden. Veggene som nå er møkkete og tomme, skal da være fylt med bilder av smil og musikk og kärlek. Og bokhyller. Jeg skal igjen få lov til å ha hauger med bøker på gulvet, stabler med uleste ord, magiske høyhus med eventyr og smil.

Jeg hater å flytte. Jeg hater å bo i en unntakstilstand, trippende på tærne hele tiden, ryddig ryddig ryddig, visning, bilder, rydd under senga også, rydd vekk alle spor etter det livet du har levd her de siste to årene. Eksamen skyves inn under den grønne stolen min, og selv om jeg drar på jobb, så banker den meg i bakhodet. Om to uker er jeg ferdig. Med det meste.

Jeg sa i går, da smilegutten og jeg satt ute på verandaen og spiste frokost, at jeg aldri har gledet meg så mye til sommeren før. Ikke engang da jeg gikk på barneskolen og sommerferien var det beste av det beste, bedre enn julaften og bursdag til sammen. Jeg har fri i sommer. Tre uker fri, med bare meg og bøkene mine og hybelen min, katten min og kjærestegutt og bestevenninne. Selv om de jobber begge to. Det betyr bare at jeg skal kjøre tog til Larvik og bade i Farris, stå utenfor jobben til kjærestegutt og vente på ham når han er ferdig, og lese bøker og skrive når de jobber. Alene.

Jeg skal fortelle dere historier som ikke handler om eksamen, stress, rydding og å flytte i slutten av juni. Da bor jeg i en hybel med blå dør. Der bor det en elefant som bringer lykke. Jeg kjøpte den for en tier på loppis i helgen. Han har flyttet inn allerede, det gjør meg ganske rolig. Det, og tanken på bøkene. Den gamle damen og bøkene.

Jeg ønsker meg en sykkel med sykkelkurv.

3 kommentarer til «Kaostanker og ryddemani»

  1. jeg har en sykkel med sykkelkurv. jeg pleier å sykle rundt med tingene mine i den, det er veldig fint. når du snakker om den gamle damen tenker jeg at jeg skulle ønske jeg også kunne ta av kurven og ta den med meg. men pappa har festet den så godt på, og jeg er redd at om jeg tar den av kommer en dag alle bøkene mine ligge strødd utover pudderfjordsbroen.

    hvis du er i bergen en gang kan du få lov til å låne sykkelen min, med sykkelkurv. men så du vet det så har den ikke gir, og knirker og sutrer om den har en dårlig dag.

  2. Du skriver så nydelig, du. Jeg har også sykkel med sykkelkurv, men hvis jeg skal ha med kurven inn på biblioteket, må jeg ta med hele sykkelen. Du kan forøvrig låne min sykkel også. Da trenger du ikke dra til Bergen.

  3. Jeg tror vind har en veldig fin sykkel bare så det er sagt 🙂 Og i natt drømte jeg om deg, jeg skulle besøke en jente som hadde flyttet til et hybelhus, og på ringeklokken var det bilde av de som bodde der. Men ikke av henne, men så kom du gående OG lesende 🙂 også hadde du palestina skjerf.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.