Jeg har laget en avtale om skriving med Frøydis, vi forseglet den med å ikke være sikre på om vi skulle ta en high five eller å ta hverandre i hånden, så det ble en mellomting. Vi drakk te og spiste toast med honning, og det tikket inn ord fra en gutt med glitrende sommerfugler i magen som spurte meg om når han fikk se frøken linn igjen. Frøydis smilte det vakre smilet sitt og jeg gjemte ansiktet mitt i en kopp med te. Jeg har et rotete rom og te i en kopp jeg arvet av farmor. Jeg har litt av soundtracket fra Me and you and everyone we know, og det er nesten så jeg kan kjenne hånden hans i min når jeg hører på det.
Vi måler bra folk i hvordan de reagerer på forskjellige scener i filmen. Jeg gråter når posen med gullfisken faller ned. Han utbrøt: Ã… nei! allerede før de begynte å kjøre.
Katten min lusker rundt alt rotet og han ser på meg når jeg lager mat.
Han er en bra kar, da, sier jeg.
Ja, sier katten. Og Frøydis.
You and me and…..
SÃ… den i går… herregud jeg elsker de emo jentene!!
Det beste øyeblikket i hele filmen, da jeg så den, var da man så damen på benken i parken og det gikk noen sekunder før Nora og jeg synkront fikk latterkrampe.
(Og resten av kommentaren forsvant grunnet < )
Fortsettelse:
<3
(Men det tristeste var minuttet hvor faren skulle imponere sønnene med å brenne hånden sin, og at han gikk fra å være så stolt til å innse at han dreit seg ut enda mer. Da gråt jeg.) (…som i Amelie, hvor hun ikke liker å se fedre bli ydmyket foran sine barn.)
ina: emo-jentene er så jævlig kule, og jeg elsker når de løper etter å ha ringt på. når de løper, og ler.
helge: vi har en veldig forskjellig tolkning av den scenen. det er kanskje derfor jeg liker den filmen så godt. fordi man kan se den på hvilken måte man vil. jeg syns det er så fint når han forteller hva som skjedde med hånden. the long version or the short one. long version. i tried to save my life, and it didn’t work. and the short one? i burned it.
det er en sånn film jeg lærer meg utenat, by heart, som er et så mye finere uttrykk, og som jeg har lyst til å henge opp på veggen min… alle sitatene. alle scenene. alt sammen.
i’m feeling too old to drive.
Long one 🙂
I thought you’d never call.
Det er så mye som fungerer rent symbolsk
Stripped down to the bone (: