Om verdens beste kjøkken, ronja-gutter, en eske, boktips og snø.

Jeg fikk en eske fra en pojk i Paris. Det står at livet skylder meg en gigantisk marsipankake og inni er det et utklipp fra en islandsk avis der det står om dagdrømmer og Sufjan Stevens. Også lå det mange ting oppi esken. Jeg sto midt i et lyskryss og åpnet den, sent i går kveld, etter at jeg hadde låst butikken og slukket lyset, så alle bøkene ble gjemt i mørket. Fy faen, sa jeg høyt og åpnet konvolutten som lå oppi. Der var det bilder av meg fra Paris, bilder av meg og bestekameraten foran Eiffeltårnet og et bilde av Morten i tim fra konserten på Betong, og et bilde av meg sammen med Morten og Sturla i tim. Og jeg begynner å grine. Selvfølgelig gjør jeg det. Hva annet kan man gjøre når man har fått en eske med ting i fra en av verdens beste pojkar. Midt i et lyskryss ved Nationaltheateret.

Jeg har sittet på det kjøkkenet jeg liker best i verden og drukket kärleks-te, tullet om at hvis jeg drakk fort nok, og om jeg drakk opp alt, så ville det plutselig være masse fine gutter å velge mellom. Christoffer hoppet litt frem og tilbake og latet som at han var alle guttene, og jeg lo der jeg satt på kjøkkenbenken. Jeg gjør det når jeg sitter på den kjøkkenbenken. Krummis sitter på en stol og ler og jeg sitter på kjøkkenbenken, og jeg drikker kopp etter kopp med te, klokken nærmer seg stå opp-tid, men jeg bryr meg ikke. Vi snakker om Paris-pojken, om andre pojkar, om Roskilde og om kärleken.

Jeg tegnet en tegneserie med en gutt jeg kjenner, han ble en ronja-gutt på papiret, det skjedde ingenting i tegneserien, han bare sto der og var ronja-gutt, egentlig. Men det er de som teller, er det ikke? Ronja-guttene? (Oversettelse: Har dere lest Ronja? Serie som går i Nemi-bladet. Hun tegner tynne, markerte, litt punkete gutter, som filosoferer over livet og generelt er ganske bra. Paris-pojken er en Ronja-gutt helt på ordentlig. Han har et bilde av kjæresten sin på veska si og hun smiler med glitter i øynene når hun snakker om ham. Jeg kjenner en annen ronja-gutt også, det er han jeg har tegnet. Bra kar. Fin å tegne.)

Jeg ligger på sofaen om natta fordi jeg skriver dagbok til jeg sovner og katten durer oppå brystet mitt, og jeg er alene hjemme, så jeg kan egentlig sove hvor jeg vil. Sånn er det å være alene hjemme.

Jeg skulle ønske jeg hadde noe fint, lurt, morsomt, vakkert å fortelle dere, men det har jeg
ikke. Det er ikke så mye å fortelle enda fra det nye året. Jeg har solgt 3 eksemplarer
av Time Travelers Wife allerede, mitt nye hovedprosjekt er nynorsk-avdelingen vår.
Jeg skal selge så mye Ragnar Hovland og Anna Gavalda som mitt hjerte makter. Og Bitterhonning Blues. Den må dere lese.

Jeg sa til Krummis at jeg ikke ønsket meg snø, men da løy jeg. Jeg ønsker meg snø. Jeg vil ake og lage snøengel og tråkke hjerter i snøen. Og lage fotspor i snøen mens jeg hører på kent. Sånn det skal være om vinteren. Det var snø her for to dager siden, og da sto jeg opp midt på natten for å se ut av vinduet. Det lyste bak bondegården, som om det var der solen hadde gått og lagt seg. Det så magisk ut. Snøen gjør sånt med byen min.

6 kommentarer til «Om verdens beste kjøkken, ronja-gutter, en eske, boktips og snø.»

  1. Anna Gavalda – Eg vil at nokon skal vente på meg. Kanskje en av de fineste titlene. & Bitterhonning Blues, ah, jeg ble så opprørt da jeg leste den, den er så jævlig troverdig.

    Hvis det blir snø i Oslo, hvis det blir snø.. Da hopper jeg på toget.

  2. Time Travelers Wife var helt fantastisk. Helt fantastisk hvordan man bare aksepterer hele kjærlighetshistorien der. samme hvor absurd det er.

  3. c: jeg hadde mange av de bøkene du anbefalte allerede vet du, men hadde bare ikke lest dem. så jeg begynte år et med bitterhonning blues og skal snart kaste meg over anna gavalda. og snø må det bli.

    kent: ja, ikke sant? du må lese la den rette komme inn. og håndtering av udøde. nå vet du det. kom på klingenberg og kjøp, er du snill 🙂

  4. Jeg er så full av beundring! Du er så flink Linn og jeg driver å forteller meg selv at jeg kan ikke si det hver gang, men jo jeg kan jo det. Du ER jo SÃ… flink. Og vet du, du er nesten flinkest til å skrive om ingenting. Ingenting blir noe hos deg

  5. Linn!
    Hva gir du meg… det er kommet snø.. og tror du oslo takler det? Nei og niks.. Men det er fint da!
    Kramar på dej

  6. regnvåt: takk for både ord og cookies, de var supergode. jeg delte en med smilegutten, tenk. fine greier.
    ina: snø snø snø, også er den borte igjen. oslo takler ingenting, pyse-by. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.