Jag har lärt av mina misstag

I 2006 har jeg fått en forelskelse i posten, polaroider å henge på veggen, en lapp der det står at smilet mitt er vakrere enn alle andres, jeg har funnet ut at jeg er best sammen med en annen tjej som jeg får lov til å ligne på og som får meg til å le som ingen andre gjør, jeg har lest 81 bøker og sett flere filmer på kino enn i 2005, noe som betyr at jeg klarte nyttårsforsettet mitt.

Jeg har grått meg gjennom en hel Sigur Rós-konsert, uten at det var trist, jeg har sett Sufjan Stevens kaste supermenn på publikum og følt meg som en selv på tim-konsert, jeg har reist med sovetog til andre land og tatt med meg lukten av engelske antikvariatkjellere hjem, jeg har hørt Damien Rice synge fuck you & all we went through og tenkt at siden hele O skiva var til ham, så kan Rootless tree være til ham også.

Jeg har sovet under åpen himmel og spurt verdens beste tjej om det ble klinings da hun kom tilbake fra en morgentur med islendingen som endte opp med å bli kjæresten hennes, men akkurat da jeg spurte ble hun mest flau og svaret var foreløpig nei, jeg har vært på roadtrip med to kule gutter som får meg til å føle meg søt, hørt på kent i baksetet og skrevet i dagboken min mens jeg tittet ut gjennom et litt møkkete bilvindu.

Jeg har tråkket et hjerte i snøen til han som bor i Kingosgate 3, gått fra ham og begynt å få meldinger med fine bok- og musikktips fra ham igjen nå de siste ukene, jeg har sittet i et tre og risset inn initialene til gutten som tok mig från kylan in, fikk meg til å føle meg som Evelyne og var lika ensam som jag. Jeg har dinglet med bena og sittet på en benk ved en fontene og lest bøker og sendt ord til Bergen og Trondheim, alt ettersom hvor han befant seg, et par ganger til og med til London.

Jeg har drukket mye te, spist mye middag på Blindern, hatt eksamen og tilhørende eksamensangst, jeg har vurdert å slutte på studiene, fått kjeft av mamma, og skarpe ord fra andre kanter, jeg har gått alene på kino, grått bak solbrillene mine på Roskilde i den støvete salen der de sendte A love song for Bobby Long, gitt mange klemmer og fått dobbelt så mange tilbake. Jeg har stått på et kjøkken og snakket med en gutt på fest, jeg har kjøpt en rosa paraply som har fulgt meg gjennom både sommer-, høst- og vinterregn.

Jeg har sunget høyt til The Shins og funnet ut at det ikke er skummelt å være redd for å være glad i noen, jeg har smilt ned i skjerfet, gjemt meg i genserhalser, sagt mye dumt, hoppet i vanndammer, dratt til Bergen på grunn av en pojk, brukt 600 kroner på å stemme frem tim til Underwood-scenen, delt ut karameller fra partykofferten på Roskilde, solgt fine bøker til fine folk, kjøpt julegaver, vært i begravelse og begynt å bruke hjertet farmor ga meg i dåpsgave fast.

Jeg har sett Tom Waits fortelle en historie om to trær, oppdaget Gogol Bordello, grått av to smil og sett en kar knipse en fyrstikk så den ble en stjerne. Da rulleteksten kom, gråt jeg mest, det er en greie som har kommet nå i 2006, at alle følelsene kommer når det er slutt, når filmen er over. Jeg vet ikke hvorfor.

I 2007 skal jeg lese flere bøker, blant annet minst 40 av de som ligger i stabler i stua mi, spise flere grønne epler, ha med matpakke, ha ordentlig sommerferie, bade når det er fint vær, gå hjem til Skullerud en natt, gå mer på markedet på Blå, spise vafler, ta flere bilder og dra på roadtrip. Også vil jeg til Køben. Flere ganger enn jeg var der i år. For Køben er et bra sted. De har TP og Søstrene Grene, og der har de karameller. Bra ting.

2007 blir bra. Jeg lover.

3 kommentarer til «Jag har lärt av mina misstag»

  1. Jeg tenkte at jeg burde skrive om det gamle året, hvordan det var. Men så leste jeg har og nå tenker jeg at det ikke går ann å skrive om mitt år, ikke så fint. Du er flink!

  2. Jag hoppas att 2011 kommer att bli ett mycket bättre år för dig, och lycka till med dina planer. Du förtjänar ett undebart år.

    Aisha

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.