Det er alt du ser med auga lukka

Vet du hva som får deg til å holde ut? spør han. Det du ser når du lukker øynene… Jeg lukker øynene, og tårene renner nedover kinnene mine, jeg knuger fingrene mine inntil munnen min, jeg ser det som får meg til å holde ut akkurat nå, det jeg ser når jeg lukker øynene, hemmelighetene i mørket, og tårene mine renner nedover kinnene, de renner når han forteller om The Smiths og hva musikken gjør med ham, de renner når moren hans dør og jeg plutselig står på rommet til farmor en time etter at hun har sluttet å puste, han strør påskeliljer rundt sengen hennes, jeg gråter når han skal ut i verden og finne hun han ikke engang vet navnet på, jeg gråter når han forteller om jenta på 19 år, som kysset ham, og akkurat da ville han bare kysse henne resten av livet, og jeg lukker øynene og ser det igjen og igjen, det jeg ser når jeg lukker øynene, bare da.

Jeg har sett Bikubesong og grått, jeg har sittet ved siden av en som sa høyt nei da de kom ut helt tilslutt, da han hadde funnet kjærligheten. Jeg gråter og tenker at dette er for alle de som fortsatt tror på kjærligheten. Frøydis og jeg skåler for å tro på kjærligheten, for å ikke bli bitre, men det er lenge siden, det var før Bikubesong, men skålen gjelder enda. Den gjelder ut året og lengre enn det. Jeg sitter oppe om natten på rommet til Helge og snakker om å være naiv, vi snakker om jenta og gutten og gutten og gutten, om flere jenter og han kysser meg i pannen og jeg går og legger meg igjen.

Jeg har sittet på jernbanekaféen og snakket om å tro på Gud, og det er litt det samme som å tro på kjærligheten. Sufjan Stevens får meg til å tro på begge deler for tiden. Jeg kjenner mange som ikke tror på noen av delene. Jeg tror på alt. Jeg tror på at det snart er jul og jeg tror på at noen kjøper Sufjan Stevens’ julealbum til meg, at noen kjøper The Shins-skiva der Caring is creepy er, at jeg står på eksamen, alle tre, at det jeg ser når jeg lukker øynene ikke bare skal være noe jeg finner på, at det blir snø, at Bikubesong skal sitte i meg lenge, at det er juleferie på fredag. Jeg tror på alt det.

Jeg har aldri vært vanskelig å overbevise.

3 kommentarer til «Det er alt du ser med auga lukka»

  1. Idag kjøpte jeg tre bøker for 100 kr midt i Majorstukrysset.
    En av dem heter Kjærlighet ved første blikk, av Christine Kristoffersen. Bakpå står det: «det finnes tusenvis av innvendinger mot kjærligheten. Noen hevder til og med at den ikke finnes. Men glem ikke at de fineste ting her i livet starter med en kime av tro..

    Christine Kristoffersen har lett etter den ekte kjærligheten og funnet den. Hun har fått par fra hele landet til å fortelle sine historier. Sanne, oppløftende historier som gir inspirasjon, håp og tro.»

    Om det er tilfelle, var det en billig investering.

    Og i alle tilfeller: alt ordner seg. Nok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.