Gjennom taket

Det er nå jeg skal lese til eksamen. Det gjør jeg ikke. Jeg danser i stua og pynter meg til jeg skal gå på jobb. Jeg har et blått hjerte i halsen og jeg stiller meg opp fremfor den tomme, lille bokhylla som jeg har plassert alle bøkene jeg ikke har lest oppå. Ja, oppå. I en stabel. I seks stabler, for å være nøyaktig. I seks ca. en meter høye stabler. Jeg drar pekefingeren langs bokryggene, opp og ned, og tilslutt plukker jeg frem en bok på måfå. De skal leses alle sammen. Og jeg leser romaner i stedet for å lese om litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer, men jeg skal nok klare meg fint. Universitetet er ikke det eneste som gjør deg til et godt og belest menneske.

Jeg strekker armene mot taket mens Gogol Bordello synger at through the roof er den eneste veien å gå. Og underground, om vi skal være pirkete. Jeg sitter på bussen og lener hodet mitt mot vinduet, jeg sitter på t-banen og lener hodet mitt mot vinduet, jeg har jobbet og jeg leser Håkan Nesser og sender deg noen ord fra boken på melding. Jeg får melding fra en annen enn deg som spør hva en frøken som meg gjør på en kveld som denne, og jeg går av t-banen halvveis hjem og snur og drar tilbake til byen. Jeg snakker med Frøydis og tripper på tå i stua, vi hopper og ler og jeg viser henne akkurat hva hun skal gjøre og si til de menneskene som ikke er verdt hennes sjelekvaler. Vi feirer med juice og jeg glemte å lage sjokoladekake.

Jeg subber rundt i stua med tøflene til farmor og nynner. Katten går i sikksakk mellom bena mine og jeg drikker te med lynghonning og lager frokost. Jeg antar at det jeg prøver å formidle er at jeg smiler. Og at jeg ønsker meg flere bøker til jul.

En kommentar til «Gjennom taket»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.