It’s a small crime

Is that allright with you? spør Damien meg og jeg lukker øynene og sitter på trikken, det er sol og Damien har fortalt meg hva vi gjør når ingen andre er der. I morgen skal vi spise kanelboller, om ikke jeg har innbilt meg alt sammen, og til helgen skal jeg kanskje kjøre tog dit det snør, med nye ord fra Damien på en mixtape som Sufjan hittil har dominert. Jeg løp og skled ned bakken fra t-banen i dag og Sigur Rós glitret i ørene mine.

I går kom jeg inn døra hjemme, så dunket Frøydis og jeg hodene våre i veggen
samtidig. Jeg gikk inn på rommet mitt og la meg under dyna, helt under, også dukket jeg frem igjen og bestemte meg for å lese i stedet for å sove. Aidan Chambers er sært, men fint og jeg er glad for at jeg fikk en time mindre med søvn. Jeg glemte at jeg følte meg dum med en gang jeg åpnet boken og ble møtt med ordene: All skrift er hukommelse.

Min er svært selektiv. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal le eller gråte, men så lenge jeg gjør en av delene, så kan jeg vel regnes blant de levende. Og det er jeg glad for.

Så, en dag, skal jeg klare å bruke mer tid på å tenke på smil og bra ting, og ikke dvele ved kritikk av musikksmak, bitterhet uten logiske grunner, at jeg føler meg som Verdens Teiteste Person, at jeg ikke rekker banen uansett hvor tidlig jeg går og at jeg ikke skjønner så mye.

Damien Rice hører ikke hjemme i denne høsten, han er fra en annen tid,
et annet sted, en annen meg.
Damien Rice, du har nettopp kommet to år for sent med din nyeste plate.
It’s the wrong kind of place to be thinking of you.

Dette gir ingen mening, ikke engang for meg, and I’ve got no excuse.

Før kalte jeg denne følelsen kaos, og jeg var kaospilot, nå legger jeg meg bare under dyna og later som at noen leser for meg, om følelser som ikke har noe navn.

8 kommentarer til «It’s a small crime»

  1. gi meg en bok jeg kan lese, en setning, noen ord, hvasomhels, som kan gi mening til alt dette

    høstmørket

    under dyna

    faen

  2. all skrift er hukommelse, og Linn, dette var de ordene jeg trengte i dag.
    for all skrift er hukommelse, og det er en fin ting å huske på.

    jeg ble veldig glad av å lese disse ordene,
    jeg tror det var noe med blandingen av damien rice, t-banen og kanelboller. for åh, damien rice er en ordentlig helt. og jeg husker jeg leste en bok av aiden chambers da jeg var fjorten eller femten, og det var sært, men det var også behagelig å oppdage et helt nytt syn på verden.

    (jeg tenkte at jeg skulle ta runden rundt i bokhandlene i sentrum på lørdagen som kommer, da kan det hende du er i bergen, men jeg kommer til å ta meg en titt i bokhandelen din uansett.)

  3. is that allright synger han til meg også, og jeg bryter sammen. hver jævla gang…

  4. o: jeg vet ikke om det gir mening, noe av dette, men sufjan stevens er fint. og the heart is a lonely hunter av carson mccullers. og people i wanted to be av gina ochsner. kanskje man bare må omfavne høsten og alt den er. grå, litt trist, våt og kald. og høre på trist musikk og sparke litt irritert i løvet. snart kommer det snø, og da er høsten borte. tenk på det, du. nei, sufjan stevens er min løsning.

    thea-eske: jeg jobber ikke på lørdag, men jeg er i byen, for jeg tror ikke at jeg drar til bergen. jeg tror jeg velger å la filmen min utspille seg i oslo denne helgen. jeg tar ikke den muligheten skjebnen, eller egentlig eivind, har gitt meg til å utforske bergen litt på egen hånd uten noen særlig agenda denne helgen. oslo er bedre. jeg skal til bergen senere uansett. jeg har glemt å se etter om noen har boken din, men om du sender meg en melding på lørdag: 93207041, så kan jeg møte deg og geileide deg på rett vei 🙂

    anette: hver jævla gang. sånn er det. jeg skal skrive mail snart. jeg må bare slutte å høre på sufjan stevens og stirre tomt ut i luften.

  5. regnvåt: det fikk jeg, og jeg har ikke prøvd å blåse noen enda, men de lysnet litt på dagene mine uansett, allerede i uprøvd utgave.

    jeg ble så utrolig glad, og har rett og slett glemt bort å si takk.

    så, tusen takk. du er fantastisk.

  6. det var ikke det at jeg var så redd for å ikke få det takket, men jeg tenkte at kanskje ingen forstod hva det var også ble det bare stående 🙂

    og værsågod! jeg var tøff ser du 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.