Keep this scene inside your head

Jeg la meg ned i sengen og våknet en time senere av at telefonen ringte. Jeg skrudde av telefonen, og snudde meg rundt og sovnet igjen med en gang. Ingen tanker om hva han ville, han var sikkert full, uten at det nødvendigvis er noe negativt, han sier mye fint i fylla også. Klokken var seks over fire akkurat som sist gang, men forskjellen var at jeg nettopp var kommet meg i seng selv. Jeg hadde vært på prinsessefest tidligere på kvelden og hadde hatt på meg tiaraen min. Den jeg har hatt på meg på mang en tim-konsert uten å ha sjarmert en eneste vokalist. Ikke engang fra oppvarmingsbandet. Denne gangen ble jeg stående på kjøkkenet på festen i mange timer og snakke med en svært sjarmerende ung mann og jeg klarte til og med å lirke til meg en første kyss-historie fra ham. Han og kjæresten har vært sammen i 5 år, og det er ca. en liten evighet. Små evigheter må være fine å ha sammen. Jeg fikk følge til nattbussen og selskap under ventetiden av både ham og en søt skrivejente som kom hjem fra ferie og skulle få tak over hodet i min leilighet den ene natten før hun dro hjem til Bergen igjen. Nattbussen kom, og den kom frem til mitt stoppested og jeg la meg ned på sengen og så opp i taket og tenkte at jeg hadde hatt en veldig fin kveld. Telefonen ringte, og jeg skrudde av både lyd og strøm og sov videre. Kanskje ble han sint. Mest sannsynlig sovnet han uten å tenke mer på det. I går kveld kjørte Andreas meg hjem i det sinte regnet og jeg fisket Placebo-skiva opp fra veska mi, og puttet den forsiktig inn i cd-spilleren i bilen. Nummer ni, sa jeg. Jeg så ut av stripete regnvinduer og sang forsiktig. La denne høsten bli noe annet enn hule løfter og brotne von. Jeg har en magisk paraply og jeg har snakket med noen på fest. Det er ikke dårlig bare det.