Festival, festival

Det er her jeg skal fortelle dere hvor fantastisk Roskilde var, hvor mange soloppganger jeg så og hvor mange konserter jeg gråt på av glede. Jeg danset ikke i regnet. Da det regnet, la jeg meg med hodet langt under soveposen og var litt sint fordi det ikke lå en colagutt ved siden av meg. Men det regnet heldigvis bare første dagen. Det tordnet og regnet, og lyden av regn på telt er egentlig mer skummel enn fin. Roskilde var preget av ufattelig mye hasjlukt og humoren i campen gikk ut på å kaste loff og rundstykker i hodet på folk og å skrive ting i ansiktet på folk som sover med sprittusj. Ikke helt min greie. Så jeg og Krummis gjorde vår egen greie. Vi spiste karameller og leste bøker og lo av våre ufattelig dumme internvitser, så hasjcampen syntes nok at vi var forferdelige. (les: dumme og barnslige og teite og overlegne) Det er greit for meg. Jeg hadde det fint. Jeg har blitt solbrent og sliten. Jeg har drukket ufattelig mye cola, uten å ha en å dele den med på ordentlig. Jeg har sett en topp 5-film. Spol tilbake her:

I kino-teltet på Roskilde er det mørkt og det lukter popcorn. Vi hadde sett Adams Epler og skulle se Kiss kiss bang bang etterpå, og mellom dem gikk det en film jeg ikke hadde hørt om. Det var Scarlett og John, så vi ble enige om å se den. Jeg satte meg ned i setet etter en endeløs do-kø, og drakk cola. Filmen begynner og John Travolta går langs et sørstatslandskap mot en begravelse. Nesten to timer senere sitter jeg og hulker inn i genserermet mitt uten å lage en lyd, mens rulleteksten går over skjermen til en låt som heter det samme som filmen. A love song for Bobby Long.

Roskilde har vært litt hulking inn i genserermet. Sigur Rós kom inn bak forhenget sitt og satte i gang med Glósóli og jeg hadde ingen å holde meg fast i, så jeg måtte holde meg fast i meg selv. Tårene rant nedover kinnene mine og da de fortsatte med Ný batterí, så var det plutselig vinter igjen og verden var grå og hjertet mitt var i tusen biter og mer til, men det var ikke vinter. Det var Roskilde og det er lenge siden det var vinter. Den konserten var en blanding av gode og vonde minner og følelser, stjernesnø og glitter, et marching band på scenen og jeg tror aldri jeg har vært så tversigjennom lykkelig mens jeg har grått noensinne. Det eneste som var trist var jo at den beste konserten var på den første dagen, så etterpå var det liksom bare downhill.

Death Cab sang om avstand og jeg gikk hjem til teltet og savnet colagutten enda mer. I need you so much closer, skrev jeg på et kort før jeg sovnet. UnderByen sang Hjertebarn for meg og jeg lukket øynene og smilte. Roger Waters klimpret på gitaren foran en gigantisk måne på Orange, og jeg tok bilde av folkehavet. Roskilde var over for denne gang, og jeg og Krummis kjøpte med en cola på vei hjem til campen. Vi sov ute på en luftmadrass som noen av hasjmenneskene la igjen til oss, og sov i et buss-sete på vei hjem. Da bussen kjørte ut fra festival-området, så jeg på alt søppelet og alle de nedtaggede teltene, og jeg tenkte at det er rart jeg liker meg så godt der. Så mange folk som er dritings og dopa på et sted, så mange festivaltullinger, så mye rot og skrot og ting man helst ikke vil tenke på at man puster inn. Og så mange smil.

Jeg fikk ingen soloppgang, og ingen svensk kille att hångla med, som var planen da jeg kjøpte billetten en gang i februar. Nå vil jeg mye heller ha en colagutt som sender meg meldinger fra London og som kommer til Oslo på onsdag. Ingen svensk kille i hele verden kan erstatte ham. Ikke engang Håkan eller Jocke. Tenk det.

Takk for all sjokomelken til frokost, all solen, alle festivaltullingene, alle smilene, alle konsertene jeg sang med på, hengekøyene ved Odeon der jeg leste bøkene mine, takk til alle som ville spandere øl, men som jeg sa nei takk til, takk for pasta med pesto og Maxi Karamell, takk for stjernene om natten og de gode klemmene jeg fikk. Sees neste år, Roskilde.

12 kommentarer til «Festival, festival»

  1. Höldumst í hendur… jeg gråt som en baby når de spilte Hoppípolla. Den beste konserten.. men jeg så de på sentrum scene jeg.. 🙂

  2. oi, tror jeg undervuderte denne jenta. kjærlighet er en fin ting, den beste av de besteste tingene, men linjen mellom hat er liten å jeg kan ikke eller vil svømme på dypt vann langer. men liker den naivitistiske og optimisktiske tankegangen, jeg er litt mer ambivalent. Jeg kaster brød å sånt. er litt overlegen å barnselig. men når jeg googler megselv kommer det opp mer positivt, så jeg føler jeg kan presse image litt til. følte meg litt truffen av Roskilde, Roskilde. Au..Var kjekt å treffe dere i Oslo. lars er faktisk sexy på bildene. wow. håper du ikke hater oss så mye. oss rogalendinger. husker godt karamellene å sånt, måtte smile:) La deg til msn min i et forsøk på å rette opp bildet du har fått av oss. sorry. var litt dumt at jeg bare sa, hei Linn x 3. jeg liker denne bloggen, selv om jeg er imot blogging. du fremstiller jo degselv ikke som et objekt men som en søkende del av den samme bølgen vi alle rir mot en følelse av tilfredstillelse igjennom lykke. Lykke til på din reise. kimpettergutten

  3. Hurra for fine innlegget! Fikk meg til å savne Roskilde desto enda mer, og i tillegg få en frysning gjennom hele kroppen selv om det egentlig er 22 grader her.

    takk.

  4. Ã…h, jeg ble så glad når jeg leste beskrivelsen din av årets Roskilde at jeg øyeblikkelig lengtet tilbake. Det var jammen en fin festival.

  5. Are you a fucking ass???
    Herregud! Hva har det blitt av Roskilde når folk som deg drar dit?
    «Jeg gråt til Sigur Ros!»

    Hva faen!?!??!?!
    Har du hørt om drekking, puling, knusing og brenning av ting?

    Det er for faen det Roskilde går ut på!
    Fucking jævla emo-girl!

    Det finnes nok av hippiefestivaler i Tyskland!
    Dra dit!

  6. Hehe. Bobbie virker som en sympatisk og koselig kar.

    Tror han har det litt vondt med seg selv, jeg.

    Jeg har fått meg blog! Men den er ikke like fin som din, Linn.

    God helg 🙂

  7. eivind: jeg tror kanskje bobbie er litt lei seg fordi folk som meg kommer og hippiefiserer favorittfestivalen hans. men det er rart, for det inntrykket han ser ut til å ha av roskilde er det inntrykket jeg hadde om roskilde før jeg dro dit selv. jeg var livredd, jeg tuller ikke. men det er jo en helt fantastisk festival. virkelig. nydelige greier. bra folk og bra musikk og bra steder og bra stemning og bra alt.

    og hurra for blogg! 🙂

  8. Hehe, ja. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor han bruker så mye energi på å irritere seg, når det jo strengt tatt må være både lettere og bedre om han bare lar være å bry seg.

    🙂

  9. Haha aw. Jeg liker måten Bobbie bruker norsk på, det er så vakkert når man blander inn engelsk fordi man mangler ordforrådet som skal til for å formulere det man vil si på. Og alle spørsmålstegnene og utropstegnene som alle fjortenåringer bruker fordi de ikke klarer å oppnå samme effekt med ordene sine, jeg må si han har brukt dem dekorativt, som et lett poetisk innslag så å si.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.