«When love can come as a complete surprise» står det på coveret

Jeg har plassert meg i den store sovesofaen i stua mi. Jeg har dyne, tegneblokk, dagbok, pc, penn, blyant, tegneserie, middag og en bok. Jeg har sett på siste episode av The O.C, sesong 2 og grått hver gang Imogen Heap har sunget. Nå ser jeg på Before Sunrise, og jeg lurer på om jeg skal lære meg noen triks. De går bare rundt, liksom. I Wien. Hun bare ble med ham, av toget… sånn helt uten videre. Det er her jeg har det fra. Alle mine drømmer om å gå rundt om natten. Jeg leter etter parker og benker og steder der man kan se byen min. Helt på ordentlig. Sånn den egentlig ser ut. Peter viste meg en benk en gang. Like ved Carl Berners plass. Den er på toppen av en bakke. Jeg vet ikke hvordan den ville vært om natten, for jeg har bare sittet der om dagen. I solen. Jeg vet ikke om byen ser magisk ut fra den benken. Jeg vet ikke om vinduene der det fortsatt er lys vil se ut som stjerner. Jeg vet ikke om det er lyst lenge der om sommeren. Jeg vet ikke så mye om den i det hele tatt. Men jeg vet at jeg har lyst til å sitte der. Jeg har lyst til å finne det ut.

Jeg har fri fra jobb en uke i sommer, der jeg ikke har noen planer. Jeg har fri i nesten fire tilsammen, men tre av dem er på Roskilde og Kypros, så de teller ikke… Jeg har fri en uke og det er det. You cannot conquer time, siterer Ethan Hawke på en fontene i Wien. Jeg har lite tid i sommer. Jeg må erobre tiden. Jeg må gjøre mer enn det er plass til på den ene uken. Sommeren min varer en uke, og han kommer ikke engang før den uken nesten er slutt. Og jeg tror ikke jeg tør å hoppe på en buss med en gang jeg går ut døren på jobben og låser etter meg, for så å ha fri en uke. Hvor skal jeg bo? Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke bare rømme til Bergen med en gang jeg er ferdig med min eksamen og forvente at han skal bli glad for å se meg når han er fullt opptatt med å lese til sin egen… Og jeg kan ikke tro at jeg sitter her og ser på dette som et reelt problem, for jeg kommer jo aldri til å faktisk bare dra til Bergen.

Selv om det er alt jeg tenker på nå om dagen.

5 kommentarer til ««When love can come as a complete surprise» står det på coveret»

  1. Om ikke gutten du vil ha med deg går dit, så går jeg gjerne til den benken. Og jeg kommer til å ta med meg en av mine gutter dit, kanskje, men det blir hemmelig.

  2. Da har i alle fall vi to en deit, John. Du, jag och bänken. Eller benken. Eller hvordan det nå skrives på svensk.

    Og du må ta med så mange gutter dit som du bare vil, men vi må avtale på forhånd først, så vi ikke må krangle om hvem som får ha benken når. Og ikke noe snusk. Hører du? 🙂

    John, jeg er glad i deg.
    God natt.

  3. Det er en benk jeg må ta deg med til. Den ligger på Fagerborg. På en måte i Stensparken, men allikevel litt hemmelig. Den er fantastisk om natten 🙂

  4. Alltid er han der Helge to steg foran. Ett minutt foran. Men ikke noe snusk. Jeg lover.

    (Jeg er jo mest glad i kos og ru kinn)

  5. det er en benk på andenes, den heter til og med kjærlighetsbenken, Andenes er vakker fra den benken, verden og jeg også

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.