Strekhjerte

tim er de beste superheltene en liten jente kan ha. De lager musikk som kiler i magen og får hjertet til å smile. På konsert hviner jeg høyt og det dirrer i bena mine, og vokalisten er så heit at han kunne smeltet scenegulvet han står på. De fortjener all din oppmerksomhet, jeg har gitt dem ca. all min de siste fem årene. Tirsdag 4. september 2007 kom debutskiva deres Lübeck ut, kjøp den på Platekompaniet er du snill. De lever, selv om de aldri oppdaterer hjemmesiden sin, de har bare blitt voksne og gift og fått barn og sånn. Det må være lov.

Flamme Forlag er de kuleste kattene. Hurra, for faen.

Krummis er världens bästa tjej, og vi møttes i en sving på East på Roskilde ‘04. Vi er Roskilde-veteraner. Når vi er ute sammen, spør folk om vi er søsken, og da ler vi høyt og ber dem om å jekke seg ned et par hakk. Fire! Vi har grått sammen til Sigur Rós, vi har dratt på eventyr til Roskilde by og spist pizza på bakken og funnet krokodille i en lekebutikk, vi har for vane å finne kamerater som vi liker veldig godt, men vi tar ikke med oss noen gule kommoder selv om vi nå besøker samme kollektiv flere ganger i uka. Krummis er min livbøye i hardt vær, den vakreste tjejen jeg vet både på innsiden og utsiden og min helt, når som helst, hvor som helst, uansett.

Miriam er en brunbjørn i hjertet, men en glittertjej full av stjerner og kometer i virkeligheten. Hun glitrer og skinner og egentlig vil hun bare sitte ved siden av Kurt Vonnegut i hagen hans, men jeg er glad for at hun sitter litt sammen med meg innimellom også.

Mia tar fine bilder og er en jævla bra tjej. Vi ser på Grey’s anatomy og når det blir ordentlige intriger hopper hun opp og ned og klapper i hendene og jeg ler langt ned i magen når jeg er sammen med henne. Hun har en bra kjæreste som heter Anders og som er min wingman forever, og når de erter hverandre, så må jeg le enda mer. De er bra folk.

Lars bor i Trondheim, går på fotofagskolen og har fått bart. Han er min nakenhelt, min favorittfotograf og min favoritt-eks. Vi sov ved siden av hverandre i et år, og det er jeg glad for, han er en fin en og jeg blir glad inni meg når han ler.

Tobias er vår beste venninne, selv om han er gutt, og selv om han ofte sier at det er den verste kvelden i hans liv når vi er sammen, men jeg håper og tror at han vet at vi elsker ham for det. Noen ganger er han så søt at det eneste som går an å si er: Å, Tobias!

Are er min mail-helt som jeg egentlig ikke kjenner, men som jeg sitter oppe om natten og skriver lange historier til, om gutter og pannekaker og trikketurer og musikk, og når han svarer, så blir jeg så glad at jeg må spare mailen til jeg kan sette meg ned alene foran pc’en med en kopp te eller kakao og lese nøye, mens jeg tenker på hva jeg kan svare. Jeg liker’n og kanskje kjenner jeg ham snart på ordentlig også.

Lightfallsup er en engelsk blogg, men man kan på en måte kalle det en roman. Jeg vet ikke om det han skriver er sant, jeg vet ikke engang om han er en han, jeg vet ikke hvor gammel han er, jeg vet ikke hvor han bor, men jeg vet at jeg ville kjøpt boken hans og at jeg leser dagboken hans høyt for meg selv, alle, over 3000 innlegg. I hope this never ends.

Frøydis bodde på rommet ved siden av mitt, nå bor hun i te- og kakekollektiv i Homansbyen. Hun lager fortsatt mat og skriver barnebøker og hun henger opp bilder og ord på en tråd i taket sitt. Hun kaller katten min Kong Ottokar og liker å se på dårlige science fiction-serier om natten. Hun kan snakke dansk og hun sover i ord og kattepels. Jeg kan godt like henne.

John skriver vakkert om guttene og kärleken og togskinnene og livet. Vi pleier å møtes for å drikke kakao og snakke om livet og de viktige tingene og jeg føler meg alltid bra etter å ha fått en klem av ham. Han lager fine bilder.

Hjartesmil/Mariel tar de fineste bildene, skriver om de søteste tingene og fyller livet mitt på internett med vakre bilder hun har tatt selv og fotografer som tar bilder som tar pusten fra meg. Så enkelt, så stort.

Rune er endelig forfatter og han har vært min helt så lenge jeg kan huske. Det bor bøker i ham om kjærlighet og musikk og alt annet som er viktig her i verden, og hvis du ser ham ute et sted, så holder han kanskje en søt tjej i hånden, og det er Mette, en tjej like søt som sukkerspinn.

Karina er töffest. Hun kan tegne også. Hun rømmer ofte og hun smiler fint. Jeg har en sånn respekt for henne, at jeg noen ganger blir redd når jeg ser henne. Hun minner meg om alle de fine filmene jeg liker og musikken jeg hører på. På Roskilde i 2005 sendte jeg henne melding da Foo Fighters spilte Everlong. Hun er heltinnen over alle heltinner. Uansett.

Kent er skikkelig morsom. Jeg mener det. Han handler bøker hos meg, og jeg vet ikke hvem han er. Han sier at han smiler når han går forbi butikken min og ser at jeg er på jobb. Jeg spionerer på alle menn på hans alder når de er inne i butikken min, og sjekker signaturen nøye om de handler med kredittkort.

Difference skriver en av de fineste bloggene jeg har sett på lenge. Det er bare å klikke og lese seg bakover. Hun studerer til å bli bibliotekar og har sluttet å røyke, og hun snakker høyt om bøker og gutter og jeg ser opp til henne, ikke bare fordi hun er høyere enn meg, men fordi hun er the coolest cat.

Linda fortjener alle mine fine ord, men ingenting strekker til. Denne bloggen har fått meg til å hvine, gråte, smile, svelge hardt og lese om igjen og om igjen, lenge leve The Boring Store, lenge leve Linda, for evig og alltid.

Streck skriver om Emo og det han opplever med sin kamerat og sine jenter. Det er en svensk historie med flotte tegninger til og jeg liker den kjempegodt. Dette er nesten som en bok, men jeg leser mindre av gangen enn jeg skulle ønske.

Fr. Martinsen tagger i gresset med kunstgjødsel. Hun har en haug med bøker hjemme hos seg med “Bøker du kan få” og en gang tok jeg med meg en Nils-Øivind Haagensen bok hjem. Den var veldig fin. Hun reiser mye og er glad i konserter. Det er bra ting.

Kristin skriver litt om allsang, litt om oppgaveskriving som ikke alltid blir noe av, litt om svømming og mye om fine ting som kaker og sånn. Alle leser bloggen til Kristin, bare innrøm det, det er som Se & Hør og sånn. Hun er jo ikke Norges beste blogger under 20 (riktignok nå over 20) uten grunn heller. Jeg liker’a.

Jeg ler så jeg griner når jeg leser M og Wulffmorgenthaler.

Jeg tyvlytter på folk i Sverige, og jeg leser andre folks hemmeligheter. Jeg eier ikke skam.

Også tror jeg på at verden kan bli et bedre sted.