Strekhjerte

Mia har tatt bildet og hun er så flink!

Jeg er 22 og noen ganger skriver jeg i stedet for å spise. Jeg har studert litteratur, men nå jobber jeg i en fin bokhandel der jeg synger når butikken er tom og stryker fingrene mine over bokryggene.

Jeg liker topp 5-lister, regn, blomstene på kirsebærtrærne, å gå, å bade, å dingle med beina fra en brygge, løvetann, hestehov, sjokomelk, iskaffe, mp3-spilleren min, å gå på Platekompaniet, å lese bøker om natten, å skrive, dinosaurer, kardemommeby-loven, å se på filmer jeg har sett før når de går på tv midt på natten og å grille.

Jeg hører gjerne på den samme sangen om og om igjen i mange timer, jeg er litt som en gammel dame, kanskje, som gjør de samme tingene hele tiden uten å bli lei. Jeg går den samme veien når jeg går tur, jeg drikker iskaffe hver morgen, jeg ser de samme filmene og hører på de samme sangene, men livet er for kort til å lese de samme bøkene om igjen, så derfor blar jeg bare litt i de når jeg trenger det. Jeg er glad i første-setninger, Johan Harstad har foreløpig skrevet den fineste i Buzz Aldrin. Jeg har en helteliste som blir lenger og lenger for hver dag, jeg er lett å imponere, og det tror jeg er en bra ting.

Jeg gråt sist da jeg så traileren til Sex & the city-filmen og da sendte jeg en melding til min beste venninne og hun sa det var lov å gråte over sin Mr. Big. Jeg kjører buss og hører på musikk og lener hodet mot vinduet. København er min favorittby, men jeg tør aldri å flytte fra Oslo.
Mamma tror jeg skal bli en suksessfull forfatter, pappa tror jeg kan bli hva jeg vil, jeg tror jeg blir fornøyd bare ved å være bokhandler. Min eks-kæreste tror at jeg lever mest gjennom bøkene jeg leser og filmene jeg ser, og jeg jobber med det nå. Foreløpig skriver jeg min egen bok og lever mest gjennom den, men det er kanskje en forbedring?

Jeg har en dinosaur-button og en jeg har laget selv der det står Mer HURRA i hverdagen, og det kan jeg godt like. Jeg gråter fortsatt når Kevin Spacey snakker på slutten av American Beauty, jeg gråter fortsatt når gullfisken faller ned fra taket i Me & you & everyone we know og nå gråter jeg også når Jarle sitter på benken på slutten av Mannen som elsket Yngve og Joy Division sniker seg opp til oss og synger om at love will tear us apart. Og hurra for det, sier jeg bare.

(Jeg er fryktelig dårlig på å svare på kommentarer, men mailer svarer jeg alltid på. Jeg bor på skyskraperengel krøll gmail dot com)

Jeg er 21. Jeg bor i en hybel med blå dør, har en boks full av god te og et skap fullt av tekopper som ikke matcher. Jeg har en tjukk katt som jeg er veldig glad i, bøker som ligger i bunker på gulvet fordi jeg ikke har lest dem enda, et favorittbibliotek der det bor en svart katt som holder meg med selskap før de åpner, jobb i bokhandel og en cd-samling jeg er veldig stolt av. Jeg liker regn, paraplyer, karameller, sjokolade, slitte bøker, sitater, kakao, benker å sitte på, trær, t-baner og busser i regnet, København, Kevin Spacey, verdens beste band som kaller seg for Tim, topp 5-lister, Roskilde, hengekøyer, såpebobler og å legge meg i nytt sengetøy. Jeg har en grønn lesestol som katten min sover i når jeg er på jobb og et leksikon jeg liker å lese i.

Jeg har fine venner og en heit kjæreste, jeg bor litt i verdens beste kollektiv, da sitter jeg som regel på kjøkkenbenken og jeg studerer litteratur uten å være særlig engasjert i noe annet enn å lese fine romaner og har det egentlig fint sånn.

Og jeg gråter fortsatt når Kevin Spacey ser tilbake på livet sitt i svart/hvitt bilder i American Beauty, men nå gråter jeg også litt når gullfisken faller ned fra bilen i Me and you and everyone we know. Jeg liker å gå på kino alene.

Jeg er 20. Jeg liker regn, svart/hvitt-bilder, musikk, kärlek, gamle bøker, karameller, smil, konserter, frysninger på ryggen og å gå barbent på asfalt. Jeg liker topp 5 lister, skrivebøker og sjokolademelk. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive meg selv, men mange blir glade av å være sammen med meg. Det tror jeg er en fin ting. Jeg er ikke særlig morsom, ikke særlig töff, ikke særlig smart utenpå, men jeg er snill og jeg blir fort glad. Jeg drømmer om at noen skal gi meg akkurat det jeg ønsker meg, men jeg er dårlig på å fortelle folk det, så jeg tror det blir med drømmen. Jeg har mange hemmeligheter, men om du er god til å lete, så finner du dem på nettet. For jeg er dårlig på å holde ting for meg selv. Jeg gråter på konserter når jeg får høre akkurat den sangen jeg ville høre, og jeg gråter når jeg leser bøker på t-banen, og jeg gråter når Kevin Spacey ser tilbake på livet sitt i svart/hvitt og sier at det er umulig å være sint når man bor i en så vakker verden.

Jeg har funnet ut at min absolutte favorittsang er May Irene av bandet tim, og jeg tror jeg kan fly når jeg hører den. Jeg gråter noen ganger når jeg hører den også.

Jeg er Linn, jeg er 20, jeg gråter av fine ting, og jeg er ikke særlig töff. Hei.

Og det heter Strekhjerte her fordi. Ja, og, jeg har ingen kategorier… for jeg synes at alt jeg skriver har noe med kärlek å gjøre uansett hvordan jeg vrir og vender på det. Det er jo tross alt det som er det aller viktigste. Størst av alt.