18 av 99

Det er tre dager igjen av året. Jeg har lest 99 bøker. Her er litt om de beste:

Winter i verdens rikeste land – Janne Stigen Drangsholt: Ingrid Winter er heltinna du ikke veit at du trenger i livet ditt. Det er hun som gjør sitt beste og allikevel dummer seg ut, det er hun som stresser om morgenen så hun søler kaffe på den hvite skjorta, det er hun som samler storfamilien til en middag som blir brent og griner litt på vaskerommet mens familien pirker i maten, det er hun som tar kampen, om det så bare er at kampen er å få på kidsa ullsokker før de går ut i 20 minusgrader. Jeg har ledd så jeg har snøfta mens jeg leser bøkene om Ingrid Winter, hun er smart, morsom, full av feil og dårlige sider, men det er faen meg resten av jordas imbesile befolkning også. En perfekt bok å lese før, under eller etter et av julens mange familieselskaper. Jeg leste den tidlig i år og leste høyt fra den flere ganger for J. Jeg tror ikke han syntes den var like morsom som meg, men det kan ha noe å gjøre med at jeg lo for mye mens jeg forsøkte å lese.

Senteret – Victoria Durnak: En roman om fødselsdepresjon, som allikevel er noe av det morsomste jeg leste i år. Det handler om ensomhet og barseltid, om alle menneskene som omringer oss hele tida uten at vi vet hvem de er, om kjøpesentre og de som jobber der, og handler der. Durnak skriver litt som en blanding av Miranda July og Erlend Loe, synes jeg, og jeg er så glad for at jeg har fått lov til å jobbe med blant annet denne boka i år.

Barsel – Kristin Storrusten: Når vi først var inne på barseltid, så må jeg trekke fram debutdiktsamlinga til Kristin Storrusten. Jeg leste den på mobilen på øya-festivalen (hurra for ebokbib!) mens jeg sto i kø, venta på øl, venta på kompiser, venta på konserter. Jeg lo og grein litt, enda jeg ikke har barn selv eller noen som helst mulighet til å vite hvordan det er. Men nå, etter å ha lest den boka, så veit jeg det litt. Dette er sårt og morsomt, ærlig og fullt av kjærlighet og frustrasjon.

Mars er best – Lea Marie Løppenthin: Denne nydelige lille saken leste jeg på hyttetur i vinter. Den norske utgaven inneholder diktene fra Mars er best og en nyskrevet tekst basert på Duras’ tekst Huset. Det er en bok om depresjon og om å leve med psykisk sykdom, om døden og livet, om å forlate og å bli forlatt.

Kveldssol og andre noveller (City of boys) – Beth Nugent: Jeg så denne boken avbildet på nettet og reagerte med nysgjerrighet på at den hadde det samme coverbildet som Pedro Carmona-Alvarez’ vakre Bergen Ungdomsteater. Jeg lånte den på biblioteket (den norske utgaven hadde et helt annet cover) og leste den i ett jafs, og det er noe av det beste jeg har lest på lenge. Novellene hennes er mørke og lyse på samme tid, med et håp og en håpløshet tett tvinnet sammen i menneskene hun skriver om. Det minnet meg faktisk litt om Pedros bøker, jeg vil ikke bli overraska hvis han har lest Nugent. Men jeg vil heller ikke bli overraska hvis han ikke har lest henne. Jeg lette etter hennes eneste andre utgivelse Live girls da jeg var i Los Angeles tidligere i år, uten hell. De hadde ikke hørt om henne noe sted. Jeg håper jeg finner den boka en gang. Si gjerne fra om dere har hellet med dere og veit hvor jeg kan grave den fram fra glemselen.

James Franco spytter når han snakker – Erik Eikehaug: En av debutbøkene jeg leste i år var Eikehaugs fine roman. Den var lettlest og god, og jeg tror jeg lett kunne anbefalt den til mesteparten av kundene mine om jeg fortsatt jobba i bokhandel. På Gabrielle-konserten på Øya sto jeg rett bak Erik. Jeg måtte prikke ham på skulderen og si at jeg likte boka hans godt. Jeg står for det. Jeg likte nesten aller best at hovedpersonen ikke var så sympatisk. Jeg kan like det i en bok.

Familien din – Nora Eide: Denne boka jobbet jeg også med. Jeg leste manuset tre ganger før den var ferdig, jeg leser for å ha lest boka når jeg skal presentere den for bokhandel, men også for å finne småfeil som kan ha sneket seg forbi korrekturrundene. Jeg fant ikke mye småfeil her, men det jeg fant var en av de beste debutbøkene jeg har lest noensinne. Eide skriver fram et ubehag, et stramt komponert novelleunivers befolka av tilsynelatende normale, men samtidig unike mennesker som alle er på leting etter familierelasjoner, enten de har mistet familien sin, forsøker å finne en ny eller de sover vegg i vegg ved siden av et familiemedlem de ikke aner hvem er, sånn egentlig. Denne boka ligner ikke på noe annet jeg har lest, den er uvanlig sterk både i form og innhold.

Avskjeder med Judith – Hilde Lindset: Jeg hørte Lindset lese høyt fra denne boka på et arrangement i år, og lånte den på biblioteket dagen etter. Jeg leste den ut på senga på én kveld, ville ikke legge meg. Det er en sånn bok som fikk meg til å ville lese mer, en sånn bok som glir lett mellom fingrene, sidene flyr avgårde. Det er noveller, men alle handler om de samme menneskene, sett fra ulike perspektiver.

Størst av alt – Malin Persson Gioloto: Denne krimromanen leste jeg på en solseng i Parga, og den anbefales lett som ferielektyre uansett hvor i verden du befinner deg. Det er en krimroman fortalt etter at drapene skjedde, og man følger rettssaken i etterkant. Man får nøsta opp historiene til ofrene og den mistenkte bit for bit og er hele tiden usikker på hva som egentlig skjedde. Som en blanding av Gossip girl, How to get away with murder og Fucking Åmål ispedd In treatment.

Färjan – Mats Strandberg: Jeg er jo en sucker for Stephen King og John Ajvide Lindqvist, skrekkmestrene med hjerte. Jeg kan vedde all julemarsipanen min på at Strandberg også er det, og denne grusomme fortellinga om et ferjetur over iskaldt vann med vampyrer eller zombier eller en slags blanding ombord vil få deg til å tenke deg om to ganger før du bestiller en tur med danskebåten neste gang. Ikke ta med denne dit, men les den hjemme i senga i stedet. Eller, kanskje midt på sommeren når det er lyst igjen?

Går, gikk, har gått – Jenny Erpenbeck: Da jeg leste denne tidlig i år, så bestemte jeg meg for at den kom til å ligge under mange juletrær. Det gjorde den. Dette er historien om en pensjonert professor som bruker tida si på å snakke med asylsøkere om deres fortid, om hvordan og hvorfor de kom til Tyskland, hvor de nå sitter i påvente av å bli sendt ut igjen. Det er en roman om medmenneskelighet og byråkrati, om lover og regler som ikke gir mening for dem det gjelder, om en verden full av grenser og motgang, om menneskeliv og hva som gir det verdi.

Det står til liv – Siri Økland: Korttekster om å leve med en kreftdiagnose som du vet skal ta livet av deg. Jeg leste disse tekstene med tårer i øynene, med et bankende hjerte som jeg veit holder meg i live enn så lenge. Dette er nok noe av det sterkeste jeg har lest, om alle de små og store liva våre, som er helt vanlige også når de snart skal ta slutt. «Du er glad for dei som spør korleis det er. Klønete spørsmål finst ikkje, du kjenner lett igjen ein tanke god, eit hjarte varmt. Berre éin ting kan du ikkje lika, at folk seier til deg: Me skal alle døy. Eg kan bli påkøyrt av ein bil i morgon. Du smiler oftast stille til dei mange som vil trøysta deg og seg med dette. Forstår det godt, dei vil utjamna noko farleg. Men er det rette dagen, hender det du svarer: Det er ikkje heilt det same. Har du sett deg ned med ungane dine og fortalt at du skal døy av den bilen?»

Keeperen og havet – Maria Parr: Oppfølgeren til Vaffelhjarte kom i år, og den er like fin som den første boka. Det er en egen humor og klokskap i bøkene til Parr, den minner om Lindgren og Jansson i sitt universelle språk og vidde, favner både barn og voksnes liv i noe vi kan kjenne oss igjen i selv om vi vokste opp i by og ikke i ei bygd, selv om vi ikke var fryktløse flåtebyggere, men hjemmekjære bokormer som ikke sto i mål, men sto på sidelinja og så på. Det gjør godt å lese om Lena og Trille uansett hvem man er eller var.

I tillegg til disse, så skreiv jeg også om noen av bøkene jeg leste og likte på instagram:

Den andre kvinnen – Therese Bohman

Jeg har ventet på deg – Mirjam Kristensen

På motorveiene – Runa Fjellanger

Krigeren på fanget – Hege Woxen

Folk jeg husker – Joakim Kjørsvik

Så hvis dere trenger tips til hva dere kan låne på biblioteket neste gang, eller hva dere skal bytte den boka dere hadde fra før i, så håper jeg dere fant noe her.

One Response to 18 av 99

Leave a reply