Det kunne vært gøy

Jeg prøver å lage kaffe hjemme for å spare penger, men noen dager orker jeg ikke. Det er så mye styr. Koke vann, sette sammen aeropressen, søle kaffepulver utenfor, brenne meg på vannkokeren, presse ned feil slik at jeg får kaffe over hele meg (det har bare skjedd én gang, altså, og jeg fikk bare noen små brannblemmer som ble borte igjen). Så mye styr! Så jeg kjøper også kaffe. Mye. Jeg har en sånn ta med-kopp, den er en størrelse mellom liten og medium. Det er kinkig. Jeg pleide å ta kampen, pleide å forklare for alle som sto der, noen flere dager på rad, men jeg er jo bare et menneske i mengden, andre for første gang. Jeg sa koppen var liten, men at jeg helst ville ha så mye kaffe som mulig. Jeg kan betale for medium, sa jeg, akkurat som at jeg sier, når jeg spiser ute, at jeg kan betale vanlig, men kanskje få litt mindre mat så vi ikke må kaste så mye? Jeg får som regel for mye mat. Og må kaste resten. Uansett, jeg har en fantasi som oppsto for et år eller to sida da jeg snakka med kompisen min om kopp-problematikken. Den er for liten for medium, sa jeg, og trakk på skuldrene, men jeg betaler jo hele tida for medium. Kanskje jeg burde kjøpe ny kopp? Og det er jo ikke som at det er mye kaffe som mangler. Kanskje en slurk eller fire. Men daglig blir det mange slurker, sa kompisen min. La oss kalle ham A. Jeg kan være B.

B: Ja, men allikevel, det er jo ikke noe å krangle på. Jeg kan ikke ta kampen! Hvis jeg har råd til en liten, så får jeg ta meg råd til en medium.
A: Som ikke er medium, men en liten medium eller en litt større liten.
B: Ja.
A: Det kunne vært gøy…
B: Hva da?
A: Bare se for deg, at du kjøper en medium kopp, altså en sånn pappkopp, og så «kommer du på» at du hadde med deg koppen din.
B: Ja?
A: Og så… nå ler han. Og så heller du kaffen fra medium-koppen over i din, som er for liten.
B: Men da blir det jo kaffe utover hele disken?
A: JA! NETTOPP! Da får de som fortjent.
B: Det er jo ikke deres feil at jeg har for liten kopp.
A: Nei, sa han, og løfta en pekefinger: Men det er deres feil at de ikke hører på hva du sier!
B: At koppen min er for liten for medium og for stor for liten?
A: Ja, den talen der. Du burde betale for liten annenhver gang, og stor annenhver gang.
B: Hm.
A: Case closed.

Så hver morgen, når jeg ikke har orka å lage kaffe sjæl. Så ser jeg for meg at jeg gjør det. Heller kaffe fra en medium kopp, som er større enn min, over i min egen kopp, som er mindre enn den. Og at kaffen renner over, renner ut over kanten, flyter utover disken. Om ikke annet så får det meg til å smile. Noen ganger til og med le. Men så gal er jeg ikke. Det er jo tross alt ingen annens feil enn min egen at jeg har for liten kopp for all kaffen jeg vil drikke. Men jeg sparer verda for ganske mye plast, da. Det er da noe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.