En helg som ikke ble som den skulle

Klokka fem på fredag satt jeg og Krummis på uteserveringa til Internationalen og så på det siste SKAM-klippet som blei lagt ut 16:59. Det var ikke avtalt, men jeg sjekka sida akkurat fem, viste det seg, fordi underbevisstheten min jo hadde hatt hashtaggen fredagklokken17 printa inn i et par dager allerede. Har du headsett? spurte Krummis. Seff, sa jeg. Så sa vi 1, 2, 3! Og så trykka vi Play og så på at Noora redde opp senga si, flytta på putene, venta på William, som kom, men ikke inn på rommet hennes, han venta nede i bilen til Chris. Klippet var 10 minutter langt og vi grein og lo samtidig, Krummis og jeg, så skålte vi etterpå, for SKAM og livet og jeg la ut et strålende bilde på instagram om dette gode sommerlivet, fullt av TV-serier, venner og kald øl. Så smalt det og jeg sykla hjemover, og siden da lå jeg i fosterstilling, i sofaen og i senga mi, jeg sov over 13 timer til lørdag og i går la jeg meg før ti. Jeg avlyste tre avtaler og sa nei til at en god venninne ville stikke innom, men folk forstår mer enn du tror, ingen ble sinte på meg, noen ble kanskje skuffa, men noen dager må man passe mer på seg selv enn å holde avtaler. Noen dager må man ta en pause, prøve å få kroppen tilbake i sync, prøve å fungere. Jeg har bestilt en legetime og skal sjekke at alle vitaminene mine fortsatt er på plass, prøver å ikke være redd for at denne murrende følelsen i kroppen er noe mer enn noe som lett kan fikses. Det er jo, heldigvis, som regel noe som lett kan fikses, man må bare ta seg tid til det.

Så jeg har lest bøker, jogga og spist mat, jeg har drukket vann og spist jordbær, jeg har kost med kattene og ligget inntil J, jeg har sett ut av vinduene på bakgården hvor folk har spilt Kubb og drukket øl i sola og jeg har tenkt at det snart er meg igjen, der ute et sted, bare ikke denne helga. Jeg har hengt med Carson McCullers og Tove Jansson, jeg har laga regnskap for å prøve å bli en sånn en som betaler regninger, både store og små, uten at det gjør altfor store innhugg i økonomien min, det handler om å planlegge framover.

Jeg våkna klokka fem i dag tidlig av at det var helt stille i verden, jeg så ut av vinduene på den grå himmelen og de lilla syrinene og så leste jeg litt før jeg sovna igjen klokka seks. Jeg vet at jeg bare må ta grep, at jeg må kjenne etter og gjøre det som skal til for å fikse det, det er lite i livet mitt som jeg ikke kan gjøre noe med, og jeg må bare være flink nok til å gjøre det. Ramma mi er såpass trygg og stabil nå at jeg nok skal få det til. Slappe av, ta meg tid, fikse ting. Og om alt går skeis, så har jeg jo alltid Carson McCullers og gjengen. Og biblioteket har åpent i hele sommer. Det skal nok gå.