Best just nu:

Hvis det skulle regne, eller hvis dere skulle bli lei av sola. Her er noen favoritter fra denne sommeren:

LåtCan’t feel my face – The Weeknd

Jeg har hørt litt på The Weeknd før, men ikke så mye som jeg har hørt på denne låta. Jeg elsker å ha den på høyt i hodetelefonene mine, elsker at den har så mange lag, at den liksom er innom flere låter i én, at den har Michael Jackson-vibber. Den falsetten mot slutten der, oj oj oj, skru opp, skru opp, skru opp!

Film: Camp Takota

I know that Takota isn’t the prettiest girl at the dance, but she’s our girl! Camp Takota er filmen mine heltinner Grace Helbig, Mamrie Hart og Hannah Hart har laga sammen, og den er så fin! Den handler om å være leirleder når alt annet i livet har gått skeis, den handler om somrene da vi var 12 og kanskje hadde briller eller kviser eller fett hår eller bare følte oss dumme uansett hva vi gjorde, og at man en gang blir voksen og allikevel kansje har briller som ikke kler oss, kviser, fett hår eller bare føler oss dumme uansett hva vi gjør. Men den handler også om vennskap, kjærlighet, evig sommer og om postkortene som kan redde en hel sommer. Jeg lo og gråt og gleder meg til å se den igjen og igjen.

Serie: Rita

Jeg så altså alle disse episodene i nærmest ett jafs og ble så glad i Rita. Hun er en slags dansk lærerversjon av Hank Moody (Californication), hun drikker kanskje litt for mye, røyker absolutt for mye, prater for høyt, driter seg ut og gjør sitt beste, hele tida. Hun er lærer på en barne- og ungdomsskole og serien handler om livet på skolen og hennes liv der hjemme. Så sårt og fint om barn og lærere og foreldre, byråkrati, regler som brytes, ting som må sies selv om det gjør vondt og alt som sies i mellom som kanskje burde vært usagt. Sesong 1 og 2 ligger ute på Netflix nå, og sesong 3 kommer.

Bok: Alle dere som leste Stephen King da dere var yngre, eller som sparer til å få kloa i John Ajvide Lindqvists Himmelstrand som utkom nettopp, dere kan med hell varme opp med Eskil Aasmuls Ut av mørket. Jeg koste meg så mye med denne fortellinga, som handler om Lerkeveien og dens innbyggere. Her får dere rampestreker fra gatas guttegjeng, fortellinga om en mystisk fyr som bor aleine uti skogen, familiedramaer på rams og et mysterie som går helt tilbake til Estonia-katastrofen da den sank i 1994. Det kribla i magen mens jeg kjapt bladde meg gjennom denne på to varme sommerdager. Anbefales!

For de som kanskje ikke har noe til overs for skrekkmestrene King og Lindqvist, så har jeg mer på lager. Om igjen av Monica Isakstuen er en av de fineste bøkene jeg har lest hittil i år. Det var noe med språket og romanens oppbygning som hele tiden fikk meg til å stoppe opp og lese om igjen, streke under og samle på setninger. Det handler om Joyce Hatto og fortelleren Ida, om liv og løgn, om å prøve å bli noen man husker, om angst og levd liv, og alle dagene som forhåpentligvis fortsatt venter på flere av oss. Les denne boka, og les den gjerne sakte.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.