Hverdagen i juni

Vi tar en kaffe og snakker om den nye boka mi, jeg noterer i hodet og tenker at jeg skal få det til. Han sier at jeg kommer til å gjøre store ting. You’re very talented, Billy. 

Jeg flytter til et nytt sted og det er ryddig etter en uke, og rotete etter innflytningsfesten. Jeg hadde det rotete i Gamlebyen da jeg bodde aleine, jeg har det rotete på Tøyen når jeg bor sammen med noen. Men jeg kan ha det ryddig også. Og jeg kan være lykkelig selv om det er rotete. Jeg har en haug med kryssord og biter på blyanten min mens jeg blar meg gjennom farmors gamle kryssordbøker for å finne løsninga. Synonymer og ord jeg ikke kan, men som jeg lærer meg fordi de passer inn i rutene, loddrett og vannrett.

Noen netter får jeg ikke sove, det er for varmt eller for klamt. Jeg hører trafikken utenfor, fordi vi lufter, men lufta utenfor vinduene er også varm og klam, det er sommer i Oslo og jeg tenker at det når som helst kan begynne å regne, og om tre måneder er det høst igjen, så jeg skal aldri klage. Jeg hører bilene og bussene kjøre forbi utenfor. Ser for meg at jeg reiser meg opp og ser ut av vinduene, finner andre vinduer med lys i, ser andre våkne mennesker, andres våkne liv. Men jeg blir alltid bare liggende i senga. Hvis jeg ikke åpner øynene, så sovner jeg igjen til slutt.

Jeg løper ut døra, bortover fortauet, venter i lyskrysset som bruker enormt lang tid, og så løper jeg i Tøyenparken, opp og ned, fram og tilbake, får ikke puste, og løper videre allikevel, helt til jeg må løpe hjem igjen, ringe på, bli sluppet inn, tøye ut på stuegulvet, ta av meg joggeskoene, ta sit-ups og gjøre ryggøvelsene mine, vet ikke om jeg gjør det mest for å komme i form, holde meg i form eller fordi jeg er redd for å bli tjukk. Helsa burde være viktigst, men redselen for å bli tjukk er større enn redselen for å dø av hjerteinfarkt. De henger ikke nødvendigvis sammen, selv om vi lærer det. Man kan være tynn og usunn, og tjukk og sunn.

Vi ser på Game of Thrones og jeg heier på Tyrion Lannister, vi lager middag og jeg går i joggebukser, vi sover inntil hverandre og våkner samtidig, men jeg står opp først, vi har fått to katter og en av dem prøvde å hoppe ut av vinduet, jeg tok den i halen og dro den ned igjen, hjertet mitt dundra i brystet, hjertet dens dundra i brystet, men den visste ikke at den kunne ha dødd. Den ble sur og gikk og gjemte seg. Jeg sier fortsatt unnskyld for å ha dratt den i halen, men jeg redda livet dens. Vi tør ikke ha vinduene åpne, så vi svetter i hjel i sola. Når han blir frisk, skal vi sitte i parken hele tida.

Det er under en måned igjen til Roskilde, og jeg har ikke noen konkret plan. Alt jeg vet er at jeg vil dit. Det kommer til å ordne seg.

Når jeg står opp, går jeg på badet, blir der inne lenge, smører inn kroppen min med solkrem, når jeg løper ned trappene og ut døra for å gå på jobb, så tenker jeg på da jeg var liten, de siste ukene på skolen, lukta av solkrem og å ta følge med mamma de første sommerdagene, før sommerferien, før Syden og farmor. Når det var for kaldt til å gå med shorts de første timene om morgenen, men for varmt til å ha på noe annet når lillefri var over. Jeg lukter solkrem hver dag. Når som helst kan det begynne å regne.

2 kommentarer til «Hverdagen i juni»

  1. Gratulerer med ny bolig og sånn! Håper vi kan ta en øl sammen i en park før dere reiser til Danmark?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.