Monthly Archives: september 2013

Ti ting på en tirsdag

Ti ting jeg vil gjøre før jeg dør
Skrive flere bøker
Gifte meg eller feire kjærligheten sammen med alle mine nærmeste venner
Flytte til en større leilighet sammen med noen og ha hengekøye, enten inne eller ute
Plante et tre
Dra til San Francisco
Bli skikkelig gammel
Hoppe fra femmern (kanskje tiern)
Adoptere en katt eller to og passe på den til den blir gammel
Skrive på fulltid
Vinne en litterær pris

Ni ting om meg selv
Jeg legger meg på gulvet når jeg er skikkelig lei meg, for jeg tenker at hvis jeg ligger på gulvet/bakken så kan det bare gå en vei derfra
Jeg griner når jeg er glad
Jeg elsker å gå med skjerf og votter, men er ikke egentlig så glad i vinteren
Jeg spiser for mye sjokolade, men tenker at det er bedre å være tjukk og glad, enn tynn og deprimert
Jeg ler (altfor) høyt
Jeg hører på musikk i timesvis nesten hver eneste dag
Jeg er skikkelig flink til å være fan av ting og til å si det til de som eventuelt har laga de tinga jeg er fan av
Jeg er redd for å fly, men elsker å reise
Jeg tror at vennene mine er noe av det beste ved hele meg – at jeg har klart å få og beholde så mange fine folk i livet mitt er noe av det jeg er stoltest av

Åtte måter å vinne mitt hjerte på
Få meg til å le
Være snill
Le av meg på en måte som får meg til å føle meg morsom, selv om jeg kanskje var teit
Passe på meg hvis jeg trenger det, også hvis jeg ikke veit det selv
Være interessert og engasjert i noe
Være glad i dyr og folk (og meg)
Lage mat til meg hvis jeg er sulten og lei og ikke orker å lage sjæl
Drikke øl med meg midt i uka eller spille tv-spill med meg på en lørdag når alle andre er ute og jeg ikke orker eller vil

Sju ting jeg ofte grubler på
Kan det være nødvendig å være så sint?
Hvordan kan fugler og humler og fly fly?
Hvordan klarer folk å skrive så fine bøker?
Hvorfor er man redd for det man er redd for?
Hvorfor prøver vi ikke å fikse jorda og miljøet når vi veit at det er på vei utfor?
Hvorfor hadde T-Rexen så sjukt korte armer og så gigantisk hale?
Hvorfor er det så mye lettere å se på TV-serier enn å skrive bok?

Seks kjendiser jeg synes er pene
Ryan Gosling
Lena Dunham
Jason Segel
Arthur Berning
Kate Winslet
Jennifer Lawrence

Fem ting jeg aldri vil gjøre
Være slem mot noen med vilje
Få sparken
Havne i slåsskamp
Stjele
Knuse hjerter (vanskelig å unngå, men jeg har aldri villet det)

Fire ting jeg har kjøpt den siste måneden
En kjole
Boka Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren
Thomas Dybdahl – What´s left is forever
Middag

Tre ting som får meg til å le
QI
Kjæresten min
Mamrie Hart

To gamle favorittlåter jeg hørte på da jeg var yngre
«Slide» av Goo Goo Dolls
«Lucky for you» av Espen Lind

Én ting mange ikke visste om meg
Jeg har latterlig kort tunge

(Lista er fra Ida)

Alternativet er jo så mye verre

Og jeg skjønner at jeg ikke kan lyve i dagbøkene mine når jeg ikke skriver noen.
– meg selv for noen år siden

Sånn har jeg det for tida, etter en lang periode der jeg ikke har skrevet eller gjort noe som helst av betydning. Jeg er ikke redd for noe lenger, skrivinga bare hopper rundt beina på meg og bjeffer og maser, og jeg føler meg heldig som får lov å stå opp og pusle med ord hver dag. Egentlig burde vi bare gå med skuldrene langt under hakepartiet, i stedet for å bygge opp frykt for alt mulig. Nei, la oss heller bli forfattere, eksperter på trær, elvesvømmere, sommerfuglfangere, moonwalkere eller mødre. Alternativet er jo så utrolig mye verre.
– Linda Klakken til BeijingTrondheim

Ingrid Olava og Thomas Dybdahl har kommet med nye album. Det kjennes riktig.

Skal ta nattoget til Stavanger i natt, lese og prate på Kapittel-festivalen, bo på hotell, har med meg bøker og den tynne skrivemaskina, penner og dagboka jeg ikke har skrevet noe i på noen måneder, det er ikke så lett å skrive noe når man er glad. Hva skal man skrive, liksom? Jeg våkna ved siden av ham, det var fint, dro på jobb, det var fint, spiste middag med ham, det var fint, vi så en film/leste en bok/spilte TV-spill/lo/kyssa/gikk hjem i regnet sammen/sovna inntil. Gjenta etter behov. (Hele tida.) Jeg skal ikke klage over at jeg er glad, det er OK å være et litt mindre interessant menneske hvis det betyr å ikke ha angst hele tida og ikke være så ensom at stillheten gjør vondt og ikke våkne midt på natta og tenke: Ingen kommer noen gang til å elske meg og jeg kommer til å dø alene. Alle dør jo alene, men dere skjønner tegninga. Det handler jo bare om å skjerpe seg. Skrive og skrive igjen, skrive selv om man ikke har noe å skrive. Sånn som jeg gjør nå. Gjenta etter behov. (Hele tida.) Jeg er jo ikke egentlig et mindre interessant menneske bare fordi jeg har møtt noen å være glad i. Jeg har like mange tanker inni meg. Tror jeg. Og det går an å skrive triste ting selv om man er glad. Det tror jeg. Det veit jeg. Det ligger der inne, det er bare å pirke det fram. Og hvis ikke, så kan jeg jo gjøre et forsøk på å skrive lykken. Igjen.

Jeg holder af hverdagen / Mest af alt holder jeg af hverdagen / Den langsomme opvågnen til den kendte udsigt / der alligevel ikke er helt så kendt – Dan Turèll

Det er sånn her: Jeg våkner klokka seks av at P3Morgen begynner. Jeg har fått et skrivebord ved siden av senga. Jeg har fått taklampe i stua. Det er kaldt om morgenen og kvelden, og varmt om dagen. Jeg går på jobb eller jeg går for å skrive, enten ved skrivebordet eller på en kafé. Jeg hadde en sekk, men stroppen røk, så nå har jeg pappas gamle fiskeveske igjen. Den har plass til bøker, penner, dagbok og laptopen min. Jeg legger meg før elleve, noen ganger før ti. Jeg ser på TV-serier og spiser frokost. Jeg lager middag hjemme og bakte en eplekake som jeg la i fryseren. Jeg skal på loppemarked for å finne en stol som passer til skrivebordet. Jeg vaska vinduene mine i sommer. Jeg burde støvsuge igjen, hver gang jeg gjør det føler jeg at jeg gjorde det i går, men det er nok lengre siden. Jeg ønsker meg en katt igjen, men jeg har en gutt. Han maler ikke, men han tegner. I bakgården min bor det tre katter, jeg er blitt kompis med to av dem. De er tjukke, og han ene maler når jeg løfter ham opp, han sikler sånn som Biggen gjorde. Den andre er tjukk og lar seg ikke løfte, men den stryker seg mot beina mine. Den tredje ser på meg fra stedet den sitter på. Vi blir nok kompiser snart vi også. Jeg skriver lister i kalenderen min og krysser av når jeg gjør dem. I høst skal jeg ta sovetog til Stavanger, lese fra boka mi for hundrevis av skole-elever, gjøre bra ting på jobb og bra ting på skrivedagene mine. Jeg skal stå opp klokka fem en hel uke, jeg skal legge meg etter tolv en hel uke, jeg skal skrive på kafé en hel uke og skrive i senga som Proust gjorde en hel uke.