Og hvis du lukker øya, så føles det nesten som om ingenting har forandra seg i det hele tatt

uten navn

Det skjer uten at man skjønner det helt, man våkner og så er sommeren der. Det kommer jo til å regne og være kaldt igjen, det er en del av sommeren, det er en del av pakka vi får her i Norge, men plutselig våkner man til blå himmel igjen og alt man vil er å kjøpe en sixpack og stikke til parken, alt man vil er å grille, nattbade, sykle, ligge på gresset, tygge på et strå, kysse noen, danse hele natta, aldri legge seg, aldri være lei seg, aldri tenke på vinteren igjen. Jeg blir alltid overmodig før sommeren, jeg tenker at jeg skal rekke så mye, gjøre så mye, dra på eventyr hver dag og aldri være sliten eller trøtt. Men man må sove om sommeren også. Og noen dager må man være hjemme. Noen dager må man jobbe. Noen dager blir ikke som planlagt. Men det er kanskje bedre å planlegge for mye enn å ikke planlegge noen ting?

Jeg tror noe av det fineste jeg noen gang har gjort om sommeren er å dra på ferie til et lite hus i Värmland sammen med noen venner. Krummis var der, Miri var der, vi hadde pledd og kakao, vi hadde barskap og fluesmekker. Vi bada i et tjern og hadde ikke internett eller klokke på en uke. Det regna og det var sol, og vi sov i køyesenger og miksa drinker i Norgesglass. Det vil jeg gjøre igjen. Bare dra til et hus, langt inne i skogen. Det var som å rømme, samtidig som jeg ikke rømte fra noe som helst, annet enn kanskje hverdagen og internett. Det var som om vi levde i Mummidalen eller i byen til Tormod Haugen etter at jungelen har tatt over, som i Skriket fra jungelen. Når jeg blir rik skal jeg skaffe meg et lite torp i Värmland. Og en venn med bil. Der skal jeg bo hele sommeren og invitere alle som vil på besøk. Jeg trenger bare hengekøye og bokhyller (med innhold.) Da snakker vi.

Men i sommer skal jeg på festival. Jeg skal på Roskilde, Slottsfjell og Øya. Jeg skal bade så mye jeg kan. Jeg skal prøve å lære meg å hoppe fra 5-metern. Jeg skal lese masse bøker. Jeg skal lage kakao når det regner, og spise lang frokost hver gang jeg har sjansen. Jeg skal fikse sykkelen min. Jeg skal ha armen full av festivalarmbånd og hjertet fullt av konserter, og jeg skal få med meg så mange soloppganger jeg kan. Jeg skal være modig og ikke redd, eller – det er lov å være redd, men ikke lov å være feig. Sånn er det. Og så skal jeg høre på den nye skiva til Daft Punk og den låta her.

En kommentar til «Og hvis du lukker øya, så føles det nesten som om ingenting har forandra seg i det hele tatt»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.