Vinteren 2012

2012 starta med at jeg skrev ned dette diktet i notatboka mi:

It would be neat if with the New Year

(for Miguel)

It would be neat if with the New Year
I could leave my loneliness behind with the old year.
My leathery loneliness an old pair of work boots
my dog vigorously head-shakes back and forth in its jaws,
chews on for hours every day in my front yard—
rain, sun, snow, or wind
in bare feet, pondering my poem,
I’d look out my window and see that dirty pair of boots in the yard.

But my happiness depends so much on wearing those boots.

At the end of my day
while I’m in a chair listening to a Mexican corrido
I stare at my boots appreciating:
all the wrong roads we’ve taken, all the drug and whiskey houses
we’ve visited, and as the Mexican singer wails his pain,
I smile at my boots, understanding every note in his voice,
and strangers, when they see my boots rocking back and forth on my
feet
keeping beat to the song, see how
my boots are scuffed, tooth-marked, worn-soled.

I keep wearing them because they fit so good
and I need them, especially when I love so hard,
where I go up those boulder strewn trails,
where flowers crack rocks in their defiant love for the light.

– Jimmy Santiago Baca

Jeg visste ikke i januar at jeg skulle gjøre alt jeg gjorde i 2012. Jeg fløy til USA for første gang, over fjellene og snøen, fra 20 minus til 20 pluss, fra den knøttlille leiligheten min i Gamlebyen til bulene i Los Angeles fulle av folk med kritthvite smil, basseng i bakgården, Hollywood-bokstavene bak den disige lufta, appelsintrærne i oppkjørslene, sola i øynene og isbitene i drinkene. Jeg blei forelska i en fyr med hes whiskystemme og høy latter, da jeg møtte ham for første gang gikk han i slow motion, jeg satt på en barstol og han kom inn døra og da han kom for å hilse, så gikk han i slow motion, eller hjernen min gikk for sakte og hjertet mitt for fort. I to uker kjørte vi rundt i eventyrland der drinkene er sterke og stuntmennene sterkere, vi sov hele dagen og festa hele natta, jeg spiste brødskiver med avocado og drakk champagne til frokost, jeg bada i bassenget hans midt på natta og har fortsatt arr på armen fra trappa jeg falt ned. Livet i LA er som en musikkvideo og livet i Oslo er ikke det samme, men det er det livet jeg har. Jeg sparka i gang 2012 ved en av de mange bardiskene i LA og selv om det ble et turbulent og vondt år, så har toppene vært høyere enn de pleier også.
Beste bok i januar: It chooses you – Miranda July
Beste låt i januar: Malibu – Hole på jukeboksen på Powerhouse
Beste film i januar: The future
Beste TV-serie i januar: How I met your mother, sesong 5

Aunt Martha synger «I wanted to crash your party, but I couldn’t find your house, I wanted to touch your body and kiss you on the mouth» og jeg er tilbake igjen i snøen, i grusen, i Oslo i februar og jeg står opp om morgenen og går på jobb, jeg lager kaffe og sitter på kontoret lenge etter at jeg burde gått hjem, og jeg skriver og jobber, og jeg møter en danske på Mono, jeg møter en danske på Mono og stemmen hans er myk og vi snakker om reising. Jeg har aldri vært en sånn som snakker om reising, jeg har alltid villet være der jeg er. Nå vil jeg være alle andre steder. Jeg er rastløs og eventyrlysten. Samtidig som jeg bare vil sitte hjemme hos meg selv og se på tv-serier og lese bøker. Som om jeg er to forskjellige personer. En som er som den jeg en gang var. Og en som snakker med folk jeg ikke kjenner på Mono.

Du er god til å snakke dansk, sier han. Nei, det er jeg ikke, sier jeg. Kan jeg kysse deg nå, sier han. Du kan prøve, sier jeg.

Beste bok i februar: Samtale ventar – Marit Eikemo
Beste låt i februar: Bloodshot – Aunt Martha
Beste film i februar: Play
Beste TV-serie i februar: Californication, sesong 4

Det blir mars og det blir aldri vår. Jeg rydder leiligheten min litt etter litt, og den blir aldri fin. Det er slutten av året og det har fortsatt ikke blitt fint der, men jeg lever i håpet. Jeg lever i trua. Jeg lever. Mars er måneden der jeg lengter etter våren, for jeg innbiller meg at mars er en vårmåned, men det er faktisk løgn, mars er måneden vinteren har stjålet og man har to valg, man kan flytte til et varmere land eller man kan bli en sånn en som står på ski. Jeg står ikke på ski og jeg har ikke planer om å flytte til et varmere land, selv om jeg noen ganger rømmer til København i mars, så jeg sliter i mars. Men når man sliter, så må man bare bite det i seg. Invitere vennene sine på hjemmefest, ta en øl på puben på hjørnet, vaske stua med et vaskemiddel som lukter sommer, legge seg i reint sengetøy og lese en god bok. Jeg sykler til jobb i regnet og hører på Tindersticks og Arab Strap, kysser en gammel flamme eller to, sover aleine.

Beste bok i mars: Det er ikke vår, det er global oppvarming – Rune F. Hjemås
Beste låt i mars: New birds – Arab strap
Beste film i mars: Kompani Orheim
Beste TV-serie i mars: Veronica Mars, sesong 3