Det er slutten av oktober i 2012 og i dag snødde det. Jeg kjøpte meg et nytt mjukt skjerf og røde votter. Jeg sover fortsatt for lenge om morgenen, selv om jeg sier til meg selv at det er best å være våken. Jeg vil ikke legge meg om kvelden, fordi det er best å være våken. Jeg må lære meg det om morgenen også, men jeg tror aldri på det når vekkerklokka ringer. Da vil jeg bare sove. Bli en brunbjørn og gå i hi.
And if you’re in love, then you’re the lucky one/’cause most of us are bitter over someone.
Men det finnes gode ting. Det finnes låtskrivere som bor i London, som skriver låter om å være ung og gammel, om den følelsen i brystet som følger oss gjennom livet. Det finnes gitarer som kan få deg til å grine og en låt som gjør vondt på den måten du trenger, for hei – hvem er du vel om du ikke kan grine? Jeg er ikke død enda, sier jeg. Jeg går på jobb om morgenen, jeg puster, jeg fryser i kulda og jeg glemmer å spise frokost, jeg er aleine og det er greit.
Setting fire to our insides for fun/to distract our heart from ever missing someone
Det finnes kvelder med gode venner der alt vi gjør er å se på youtube-videoer og drikke kald øl fra kjøleskapet. Det finnes sofaer å sitte i, ullsokker som passer i skoa, en kompis som sier: Det er derfor man må flytte langt vekk, bytte på dem som er øverst på lista, fordi noen forsvinner, men da kommer det nye.
We are the reckless/we are the wild youth
Jeg sender låta til Miriam som har flytta over fjellene, jeg sender den til han som gikk, jeg sender den til Heidi & Caroline, jeg vil sende den til hele verden og tatovere den over hjertet, jeg vil synge den for meg selv når jeg ikke får sove og jeg vil huske den når jeg våkner mens det fortsatt er mørkt. Det er best å være våken, selv om det svir i brystet. Jeg lever nå. Jeg er 26 år gammel og alt det som en gang gjorde vondt, gjør fortsatt vondt. Og alt det som gjorde meg glad, gjør meg fortsatt glad. Jeg lever nå og i dag snødde det. Den første gangen han kyssa meg kom snøen mens jeg gikk hjem, altfor seint en natt, altfor tidlig en morgen. Jeg hørte på kent og jeg trodde det var den siste gangen jeg skulle kysse noen for første gang. Jeg håper jeg vil fortsette å tro det hver gang jeg kysser noen. Jeg er ikke ødelagt, jeg lever nå. Jeg er her, akkurat her.
Dette er Daughter med «Youth». Dette er høsten 2012. Dette er akkurat nå, en torsdag kveld. Dette er mitt liv og det er ikke over enda.
Den sangen er innmari fin ja, så henne på Roskilde i år og hun var sykt flink! 🙂
<3
"Den første gangen han kyssa meg kom snøen mens jeg gikk hjem, altfor seint en natt, altfor tidlig en morgen. Jeg hørte på kent og jeg trodde det var den siste gangen jeg skulle kysse noen for første gang. Jeg håper jeg vil fortsette å tro det hver gang jeg kysser noen. Jeg er ikke ødelagt, jeg lever nå. Jeg er her, akkurat her."
nydelig innlegg, det du skriver gjør vondt og godt på samme tid, og får meg til å tenke på mitt liv, min høst. gleder meg sånn til å lese furuset. (sangen er kjempefin men jeg klarer ikke å høre på den, for han som var kjæresten min spilte den for meg bare et par dager før han gjorde det slutt, og ingenting ble det samme etter det. det er vel sånn det er.)
For ikke så lenge siden kyssa jeg en for siste gang. Jeg trodde aldri det skulle bli noen siste gang. I allefall ikke før jeg var åtti, minst. Men jeg lever litt jeg og. Dette innlegget var fint og det hjalp litt. <3
Du skriv heilt fantastisk, Linn.
Jeg leser dette og tenker at det er greit å ha litt vondt over noen. Tusen takk.
denne dagen tilbragte jeg med han jeg vil være to sammen med men som ikke helt forstår at han egentlig vil det med meg. han elsker snø, det gjør ikke jeg, men jeg har lyst til å kysse han hver gang han snakker.
dette innlegget er skikkelig skikkelig fint
å, tusen takk. utrolig fint å få høre sånt fra en som deg.
håper vi ses en gang når jeg slipper inn på dansestøl eller før det.
Nå har jeg hørt på denne sangen i tre dager, imens jeg har syklet gjennom København og prøvd å ikke bli blåst overende av vintervindene som har kommet alt for tidlig. Tror dette blir lyden av høsten 2012. Måtte inn for å kommentere og si tusen takk. Musikksmaken din er så fin. Og ordene dine er alltid så vakre og vonde og sanne. Bare, <3
Sukk. Så fint.
Dansestøl, men den obligatoriske høytlesningen er bedre enn elg i solnedgang. shabop shalom.
Du skriver fantastisk flot. Og sangen er bare så fin, hørte hende live i år, og hun er dyktig.
Jeg kom frem til akkurat det samme i dag. Og da tenkte jeg på deg. Også tenkte jeg at dette her skal gå bra.