Jeg hører på Veronica Maggio igjen og igjen og igjen

og det tar aldri slutt. Jeg står på jobb, pakker opp bøker, rydder dem på plass, finner den riktige plassen i hylla, stryker over dem, har savna dem, har savna stedet der jeg jobber, der jeg tjener pengene som jeg bruker på å spise mat, drikke øl, betale husleia. Jeg sykler til og fra jobb, i regnet, i sola, Veronica og jeg, jeg går på slippfester, møter Heidi & Caroline og Sigrid, drikker øl, havner utpå, lover å ikke tryne på sykkelen når jeg sykler hjem, i regnet, lyden av hjulene mot vanndammene, å sykle uten hender den siste strekninga i kirkegården, Veronica og jeg, Selvmord og jeg, Razika og jeg. Den siste kvelden min i Kbh gråt jeg på Harbo bar, tørka tårene og sa faen, Eira klemte meg og vi hørte på Veronica Maggio, skålte med flaskene, jeg lå søvnløs i den varme leiligheten, jeg sovna og våkna til Aldri av Razika på repeat inne i hodet, A lasta den ned og overførte den til mp3-spilleren min og jeg gikk ut i verden med alle tingene mine i en stor koffert bak meg, og så var jeg tilbake igjen i Oslo, tilbake igjen mellom bokhyllene, tilbake igjen på Mono, Revolver, Robinet, Fuglen, Internationalen, tilbake igjen i Gamlebyen, i åttende etasje, på kjøkkenet med kaffen jeg lager alene, tilbake igjen foran pc’en, og jeg skåler med Heidi & Caroline og forteller dem hvor redd jeg er for denne boka, og de sier at det er bra jeg er redd, for da betyr det noe. Så drikker vi tusen øl og sier til hverandre at vi er de beste damene i byen. Heidi, Caroline, Veronica og jeg.

5 kommentarer til «Jeg hører på Veronica Maggio igjen og igjen og igjen»

  1. JA! Oss, Veronica og Razika. Me er dei beste, me er redde og det er berre bra. Hvis ikkje kunne det jo berre vore samme faen.

  2. aldri-remixen var fantastisk, og bra du likte jenny owen youngs 🙂 selv om det er bra at du er redd og at det betyr noe, tror jeg ikke du har noen grunn til å være det. roskilde og øya var fantastisk, alt du skriver her er fantastisk, og jeg tviler ikke på at boka blir fantastisk, den og. er det til høsten den kommer ut?

  3. Jeg også hører på Veronica Maggio igjen og igjen og igjen…siden jeg fikk takk i platen. Det er noe med den.

  4. det smakar som sommar, det der. av kvite blomar i vegkanten og bokstavar som er på veg ut av leppene i staden for å vera på innsida av hovudet, sånn som dei ofte er ei kald vinternatt der ein berre ikkje gidd, aldri orkar.

    mm. sommar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.