Nesten som en tegneserie

Jeg bor i København, og en av de beste tingene ved København, er en jente med kort hår og et nydelig smil. Hun heter Frøydis og vi har kjent hverandre siden vi var 18 år og akkurat hadde begynt på Blindern. Vi ble kjent fordi vi ikke kjente noen andre, men selv om det høres ut som en dårlig måte å bli kjent på, så ble vi venner på ordentlig – vi gikk turer med slagstøvler i vanndammene, vi prata om bøker og folk, gutter og jenter, vi spiste soft-is den siste dagen i semesteret, og så flyttet hun inn på det ledige rommet i leiligheten jeg bodde i på Skullerud, der hun hang opp romanidéer i en snor i taket, lagde te og banket forsiktig på døra mi for å spørre om jeg også ville ha. Hun sto opp tidlig for å jogge, og trøsta meg da jeg lå på gulvet og trodde jeg skulle dø av eksamensangst og alle guttene som ikke ville ha meg. Frøydis er en av de fineste jeg kjenner, en av de tøffeste tjejsa, en av de dyktigste og vakreste og beste folka, en sånn en jeg bare vet vil få til noe, eller, ikke noe; masse.

Hun bor i København, spiser havregrøt og potetsuppe, jobber på H&M og Arnold Busck, tegner blindtegninger når vi drikker øl, lager middag med meg, klapper meg på håret, klemmer meg og får meg til å ønske at København kunne flytte til Oslo, eller at Oslo og København kunne bli naboer – eller hei, hva om Oslo og København parrer seg og blir til én by med det beste fra begge? Det beste fra København er mye, men mye av det er Frøydis.

Hun har laget en blogg der hun poster tegninger og tegneserier, og selv om hun mener at det bare er tull om folk hun kjenner, så er det noe av det beste jeg vet å lese. For hei – tenk hvis Jack Kerouac hadde skrevet On the road, og sagt: Nei, dette er bare tull, for det handler jo bare om meg og vennene mine og livet – og så ikke turt å vise den til noen. Da ville verden vært helt annerledes. Så her er bloggen Nesten som en tegneserie – en blogg om Frøydis, eller en som ligner, livet, rare og fine folk, fugler og universet. En blogg med tegneserier tegnet etter kvelder der vi har drukket øl eller tidlige morgener ved skrivebordet. Håper det blir flere tusen sånne i løpet av 2011 – og resten av våre liv.