Grop

Det har blitt en grop, sier jeg, og lener meg liksom ned mot gulvet, svaier hånda mi langs det, viser dem hvor jeg er nå. Nedi en grop, på en måte. Det er litt sånn, at jeg bare vil legge meg under dyna og aldri mer stå opp, aldri mer gå på jobb, aldri mer rydde vekk oppvasken eller klærne mine eller matvarene eller noe som helst. De sier at jeg må ringe noen, hvem som helst, og jeg ligger der som regel med mobilen i hånda og tenker at jeg bør ringe noen, men jeg tenker at de er opptatt, at de ikke har tid til å prate med meg, nedi gropa, at jeg sier kjedelige ting fra gropa, at jeg liksom ikke kan forstyrre dem. Jeg snakker med A når vi spiser julemiddag, han forteller meg om familien sin, om roping og skriking, om jula sånn den er hos alle, med stress og mas, og at vi kanskje bare skal komme senere neste julaften, komme rett før maten er på bordet, holde oss unna familiestresset så lenge vi kan, det går an, sier han, og vi spiser indisk mat og jeg drikker cola, trengte en cola etter en lang dag på jobb, og han spør meg hvordan det går, og jeg er i gropa, sier at jeg må ta meg selv i nakken, se meg selv i speilet, finne ut om jeg skal være forfatter eller bokhandler, vil være begge, men jeg lever ikke to liv, og jeg er så sliten, og selv om jeg er redd, så tenker jeg at jeg ville blitt fryktelig lei meg om jeg ikke skulle skrive mer, om jeg bare skulle være en vanlig bokhandler som satte prislapp på andres bøker og anbefalte andres bøker og rydda i andres bøker og ikke skrev mine egne, og A nikker, ber meg om å leie ut leiligheten, ta Biggen under armen og flytte langt vekk, Skype med vennene mine og leve på lite penger i starten, skrive hele dagen og drikke te, få besøk fra her hjemme, spise pasta med pesto, jobbe på en liten tullekafé for å tjene inn litt lommepenger, husrom betales av leiligheten jeg leier ut her hjemme, og jeg smiler, kikker opp fra gropa, men vet ikke om det er løsningen det heller. Kanskje er det bare en liten grop, kanskje kravler jeg opp igjen i morgen, klar for alt, klar for 2011, i bokhandelen og her ved skrivebordet, i Oslo og i København, alene og sammen med noen, kanskje klarer jeg ikke å skrive om 2010 som jeg har tenkt på i en måned nå, kanskje blogger jeg altfor sjeldent, kanskje er det ingen som bryr seg uansett, kanskje må jeg bli voksen og slutte å blogge, kanskje må jeg ikke tenke så mye på skrivinga og jobben, ansvaret og drømmene, kanskje må jeg bare sette på en fin sang, bytte sengetøy, finne frem den hvite, korte ballkjolen og vokseskoene som klakker når de går og legge Martini Astien i kjøleskapet, for jenta i gropa, hun liker sånt søtt skvip, det er i hvert fall sant. Det går bra, det her. Jeg kan ringe noen om det ikke går lenger. Hei, kan jeg si. Nå går det ikke lenger. Og så går det allikevel, etter hvert.

15 kommentarer til «Grop»

  1. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her. 2010 har på mange måter vært ei grop for meg også. Ei grop gravd av forsøk på å skrive en masteroppgave som aldri har føltes som min, på å prøve å snike seg unna et liv som i mindre og mindre grad har føltes som mitt, på å prøve å virke interessant i et nte gjenopplivingsforsøk av bloggen min, ei grop av utilstrekkelighet. 2010 var også året jeg brukte to, om ikke tre, dager av på antikvariat.net på jakt etter Øya-singelen din. Jeg anser det fortsatt som blant de mer fornuftige ting jeg brukte tida på i år.
    Godt nytt år.

  2. Du skriver nydelig. Og ikke slutt å blogge. Vi bryr oss, selv om noen (meg) kanskje er for dårlige med kommentarer. Men du skriver så nydelig og ordene mine blir så tamme i forhold, og jeg finner ikke ord til alt jeg vil si, det blir bare teit og feil, så da sier jeg ingenting istedenfor.
    Men du skriver flott, og jeg kjenner meg så igjen, og jeg håper du skriver en bok, så jeg kan lese den, det ville vært fantastisk.

    God nyttår forresten, når den tid kommer. Du fortjener et flott år, lykke til med bok og med skrivingen.

  3. Du trenger å ta tog. Ta masse tog, drikke kaffe og spise banan. La noen helt tilfeldige bestemme hvor du går av, hvor du skal spise og sove og tenke. Glem jobben i noen uker. Ta masse tog. Det hjelper med tog.

  4. jeg bryr meg. sett på en fin sang. ring noen. du er ikke alene i gropa – noen vil nok rekke ut en hånd hvis du ber dem om det.

  5. Vi skal drikke tørt skvip på nyåret, og stige opp av gropa med hodet fullt av bobler. Jeg har skapet fullt.

  6. Og noen ganger så er det gropene som gjør at vi skriver så fint når vi kommer opp av dem. Ikke for at vi skal oppsøke gropene. De klarer å finne veien innunder oss helt av seg selv. Men det går. På et vis så går det alltid.
    Godt nytt år, Linn.

  7. Ikke slutt. Det går bra med lange pauser, for du skriver så bra når du først skriver! Det ligger så mye i ordene dine, de treffer en nerve. Bang on, hver gang.

  8. Du kan bli voksen, du kan bli barn, du kan stå opp fra gropa, eller bli liggende der, alt er lov, alt er hva vi gjør det til. Men ikke slutt å blogg, vi leser den og vi bryr oss.

    Godt nytt år, Linn:)

  9. skriv om gropa, jeg tror mange kan ha godt av å lese det. Skriv om alt det du tenker, om alle de hveragslige tingene. Det er det vi liker, og vi liker deg så godt Linn at det ville være synd om du sluttet å skrive. Men for all det, skriv for deg selv og ikke for oss. Jeg har veldig troen på deg, og det er ikke sikkert de ordene betyr all verden. Men det er et nytt år og jeg skal fortelle mennesker hva jeg syntes om de dette året (bare de fine menneskene vel og merke, ellers blir det travelt)

    Pust!

    KLeM fra eLISABeTH

  10. midt i min egen grop i høst flyktet jeg i en måned. til en seter som lå helt øde. det har du kanskje også gjort før. flyktet altså. noen ganger hjelper det, andre ganger blir det helt feil. men en ting som nesten aldri slår feil er å minne seg selv på alt det man uansett har, om det slår feil eller ei.

  11. Jeg liker så bra å lese bloggen din. Den gir meg motivasjon og indre styrke når jeg er svak. Slik som jeg er nå. Svak. Langt nede. Vil bare grave meg ned i gropen, jeg også, og aldri våkne. Jeg vil at noen skal ta med seg den smerten jeg føler i hjertet, og reise bort. Jeg orker ikke mer motgang.

  12. Sei i frå viss du vil ha besøk i gropa. Men dette ordnar seg, du veit jo kva du skal gjere. Du skal sette på ein fin sang. Du skal gjere ting som verkar. Eg tenker alltid på deg når eg høyrer den sangen, eg ser for meg deg gå på biblioteket for å lukte på bøkene, lese teikneseriar i parken, dekke på brdet før frokost og ete lenge, det er slik eg ser deg når eg ikkje ser deg. For du er ein som verkar. Du og orda dine.

  13. du trenger ikke blogge så ofte, fordi det du skriver er som sånne drops man kjøper i sverige, den gode smaken varer en evighet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.