Og jeg er enig med Anne-Stine om at det er forskjell på hvordan man sier ting og hvordan andre hører det. Dette er det kanskje ikke noe å gjøre med, men en ting er i alle fall sikkert: Jeg kommer til å fortsette å si ting på min måte, jeg kommer nok aldri til å ta et ‘vennligst’ i min munn (kanskje bare hvis jeg blir en sint eldre dame selv som må be noen om å vennligst fjerne seg fra setet jeg hadde tenkt meg på trikken – og ikke noe galt med sinte, gamle damer, de har sikkert en grunn til det, jeg bare liker ikke sinte folk i det hele tatt. Jeg må alltid tenke at de har en bedre dag i morgen, at de ikke kjefter på noen som ikke fortjener det da, for hvis ikke så får jeg ikke sove.)

Linn: Frøydis fortalde om «Kom hit»-episoden og vi var heilt einige om at du ikkje var frekk og at dama hadde fått litt for lite juleglede den dagen. Men sidan du spør. Eg veit korleis du seier og meiner «Kom hit», det er litt som når ein ropar på ein søt hund og hunden blir så glad, «Kom hit, da,» seier du medan du smiler og klappar deg på låret og eg hoppar bortover mot nærmaste fungerande bankterminal og synes at dette er stas og skulle gjerne ha slikka deg litt i ansiktet, men det tek seg verkeleg ikkje ut på ein bokhandel, så eg let det vere. For meg er dette den naturlege måten å reagere på. Andre høyrer kanskje berre «Kom hit!» som ein ordre, og føler ein uvilje mot å bli kommandert. Og det hadde kanskje vore ein naturleg reaksjon viss du hadde ropt «Kom hit!» med skikkeleg streng stemme. Men kanskje ho ikkje var så god på det med å tolke tonefall? Det er jo ikkje alle som er det. Kanskje hadde denne dama likt med mykje betre om du vennligst hadde bede henne om å komme dit. Eg synes at det er mykje meir skummelt og irettesettande med folk som «vennligst..» eitt eller anna, så eg håpar i grunn berre at du vil halde fram med å smile til kundane og at det er fleire som smilar tilbake enn som ikkje gjer det, og at både du og dama får ei god jul

God jul!