Mitt beger flyter over, jeg mangler ingenting

Colletts café: Han spør om jeg skal ha en øl, og jeg nikker til svar. Han kjøper to og kommer gående mot meg, setter seg i sofaen ved siden av meg og vi drikker opp, han kjøper to til. Vennene våre finner frem et spill og de roper for å overdøve musikken på stedet, det kommer flere mennesker og lokalet fylles opp. Vi drikker enda en øl og han finner en penn på gulvet. Jeg har hånden min på låret hans og han snur armen min opp mot seg og plasserer pennen svakt mot den tynne huden på håndleddet mitt. Så skriver han. Pennen kiler på noen ord, mens andre gjør litt vondt. Han setter ikke punktum etter å ha skrevet ferdig setningen, men fortsetter på sitt eget håndledd. Hva står det? spør jeg. Han legger armen sin i kryss over min, og i det svake lyset kan jeg lese ”Mitt beger flyter over” på mitt eget tynne håndledd, og ”jeg mangler ingenting” på hans, hånden min er åpen, hans er knyttet. Det er et bibelsitat, sier han, og klikker pennen tilbake og legger den på bordet, det er det fineste jeg husker. Det er lenge siden han sluttet å tro på noen gud, det vet jeg, og han drikker en slurk av ølen sin før han kysser meg, hendene våre fortsatt i kryss sånn at bibelsitatet peker opp mot taket. Vi mangler ingenting, selv om han siterer Davids salmer i feil rekkefølge, og siden blir jeg med ham hjem.