Comments on: Om å ikke være helt voksen enda

By: Bharfot

Bharfot — Sat, 19 Jul 2008 15:35:49 +0000

Han glemmer deg ikke, for man glemmer aldri de første. Jeg var 22 og på interrail, ble kjent med en 17-åring og var superforelska, men tenkte som deg. Men han skrev til meg noen år senere, sendte fine bilder fra den sommeren, og jeg hadde ikke glemt ham. Vi så hverandre aldri igjen, men det er fint å tenke på.

By: Are

Are — Sun, 13 Jul 2008 16:39:47 +0000

Kanskje han glemmer deg, kanskje ikke…

Om han gjør, så er det kanskje en dag hvor han spiser en kokosbolle, drikker en øl, hører en sang, eller finner en sokk. En bitteliten ting som minner han om noen (den gang) uforglemmelige dager et sted midt i Danmark. Da stopper han opp et par sekunder og tenker på Linn, og sender et litt skjevt smil.

Det tror i alle fall jeg…

By: hjartesmil

hjartesmil — Fri, 11 Jul 2008 16:04:30 +0000

Eg kjøpte nettopp Lolita, faktisk.
Eg skjønnar kva du meinar. Spor etter andre, ukjente menneske som du aldri får verta kjent med. Eg har spart på ein lapp i to år no, ein lapp frå legekontoret. Det står “Andersen kl. 1235″. Eg lurer på kven han er.

By: Ellen

Ellen — Fri, 11 Jul 2008 14:49:44 +0000

Roskilde for meg var å holde hender og bli pust på ryggen under CocoRosie. To fine og brune armer rundt meg under Neil Young. Sløve morgener under partyteltet (når teltet ble for varmt), under samme sovepuse, trøtte kyss og sovegrynt.

Roskildekjærlighet er utrolig fint. Og jeg skal fortsatt bli holdt i hånda i lyse netter, bli nusset i nakken der skjegget kiler mest, og sovne med noen andres hjertedunk i høret.

By: Christine

Christine — Fri, 11 Jul 2008 13:50:19 +0000

No datt eg rett inn i eit romantisk Roskilde-modus. Fantastisk veke.

By: Fru Pus

Fru Pus — Thu, 10 Jul 2008 13:25:37 +0000

Som de andre sier her så synes jeg også du skriver på en fin måte, har vært innom her et par ganger før og lest litt. Mulig jeg har missa poenget med dette innlegget (kanskje jeg har blitt for gammel for å oppfatte dette innlegget rett hehe), men det første jeg tenker etter å ha lest er: Hvorfor skal 4 år være en hindring? Må man være like gamle?

By: Einar

Einar — Thu, 10 Jul 2008 11:03:21 +0000

Jeg har alltid lyst til å kommentere masse under tekstene dine, men jeg vet aldri hva jeg skal skrive. Det moderne internettet er fint, med kommentarfelter og det hele, men når tekstene står så støtt på egenhånd som dine gjør, blir kommentarene overflødige. Hvertfall mine kommentarer.

By: Liv

Liv — Wed, 09 Jul 2008 23:29:55 +0000

Du skriver så pent, og jeg tror ikke det er mulig å glemme deg. Du har så mye fint å si. Det viktigste er å ta vare på minnene, og leve. Og dèt tror jeg du får til helt fint.

By: Ida

Ida — Wed, 09 Jul 2008 21:05:34 +0000

Jeg ramlet tilfeldig innom her, og dette var det første innlegget jeg leste. Et helt nydelig innlegg.

På en måte er det likevel greit å la det bli med det det var, selv om det kan virke litt sårt i etterkant. Jeg tror minnene kan bli bedre da.

By: John T.

John T. — Wed, 09 Jul 2008 20:37:09 +0000

Så slår hun deg, jenta du kjenner fra to steder, hun som har tårer av vokaler og klemmer og cookie, hun med boka (du har vel hørt hun skriver bok?), hun slår deg midt i magen, og du innser du ikke er helt “Breakfast club-voksen”, og du tenker at

[hadde det vært fire år siden (eller i ditt tilfelle sju) hadde jeg aldri turt å gjøre noe av det vi har gjort denne uka]

og du holder rundt femogtjueåringen din og er glad hjertet fortsatt lever.

For kärleken.