åh, hva jeg har grublet på det. og grått. og bannet. og grått. og vært kvalm og kald og varm og elsket med hele meg.

du er så bra, du. derfor blir jeg oppriktig lei meg når du har det vondt.

(du slettet posten, så jeg gikk inn hit og leste litt. vi er ikke fornuftige, det er smerten som snakker for oss.)

Dessuten er det fullt mulig å ha flere steder som er hjemme, selv har jeg tre, og som andre her sier - det finnes de som kommer tilbake. Jeg kom tilbake selv.

Noen finner stedene de er hjemme, andre finner dem ikke. Noen har ro, andre ikke.

difference: jeg har alltid tenkt at både folkehøg og ensom på hybel er ting jeg ikke har lyst til, men mennesker forsvinner rundt meg hele tiden, og de forsvinner faktisk dit. til folkehøg både her og der. på vgs var vi en bra gjeng som intenst hatet folkehøg, eller høggere som vi kalte det. skal du bli høgger? spurte vi når noen søkte seg dit. også, pang, søkte en av gjengen seg dit. han fikk gjennomgå også, men han dro og kom tilbake og hadde funnet seg sjæl. han om det. å ja, han sa også at han hadde utviklet seg mye mer enn alle vi som hadde vært i oslo det året. javel. igjen, han om det. hahaha.

emelie: ja, det gjør de, men det er ikke alltid det samme. noen ganger går det ikke an å komme tilbake, ikke på samme måten. andre ganger kommer de tilbake, og det er som om de dro dagen før og bare var borte et døgn.

desirée: jeg tror vi begge vet at det ikke egentlig er vår feil, men man kan ikke noe for at man tenker på det allikevel. kanskje det er litt som en fobi? jeg har en fobi for oppkast, selv om jeg vet at det ikke er farlig, men jeg er redd for det for det. jeg kan liksom ikke noe for det.

trine: jeg får også tunge støvler av det, altfor tunge, men så må jeg spise mat med krummis og tobias og smile og le av fine ting, og da blir støvlene litt lettere.

ymse: håper du har det fint på tur. ellers, se svaret til desirée. forresten: jeg har ingenting i mot å reise, jeg elsker å reise. men jeg vil alltid hjem igjen. jeg kunne ikke bodd noe annet sted. det var det jeg ville si. jeez, jeg reiser jo flere ganger i året, med tog og buss og det som verre er, jeg vil dra på interrail alene en gang, jeg må bare finne en kattepasser og spare opp nok penger på min lille bokhandel-lønn.

camilla: det var en fin måte å se det på.

mette: det er en del som har sagt at den norske oversettelsen var dårlig. jeg leste den engelske, men skrev tittelen på norsk fordi jeg får færre spam-kommentarer når det er norsk overskrift.

john: <3

I loved you in the morning, our kisses deep and warm,
your hair upon the pillow like a sleepy golden storm,
yes, many loved before us, I know that we are not new,
in city and in forest they smiled like me and you,
but now it’s come to distances and both of us must try,
your eyes are soft with sorrow,
Hey, that’s no way to say goodbye.

I’m not looking for another as I wander in my time,
walk me to the corner, our steps will always rhyme
you know my love goes with you as your love stays with me,
it’s just the way it changes, like the shoreline and the sea,
but let’s not talk of love or chains and things we can’t untie,
your eyes are soft with sorrow,
Hey, that’s no way to say goodbye.

I loved you in the morning, our kisses deep and warm,
your hair upon the pillow like a sleepy golden storm,
yes many loved before us, I know that we are not new,
in city and in forest they smiled like me and you,
but let’s not talk of love or chains and things we can’t untie,
your eyes are soft with sorrow,
Hey, that’s no way to say goodbye.