Jeg rydder i hybelen og finner en gammel dagbok under sengen. Jeg leser om R, sommeren i fjor, hvordan farmor ble sykere og sykere. Jeg finner to blanke sider i oktober, mellom 23 og 25. Den 23. skriver jeg: Jeg tror farmor dør i natt. Den 26. skriver jeg: Farmor er død.
Take it away, I never had it anyway, take it away and everything will be OK, synger Kiedis og i går på jobb fikk jeg et konsertbilde sneket inn foran meg på disken mens jeg sto og bestilte inn alle de engelske bøkene vi mangler. Kiedis ser sliten ut, han holder på mikrofonen med en hånd med en sånn halvhanske på seg. Flea spiller konsentrert på bassen sin. This is the way I knew that it would be with you.
Jeg har begynt å våkne om natten. Ved fem eller seks-tiden. Jeg gjorde aldri det før. Jeg står opp, ser ut av vinduet, drikker litt vann, går ut i oppgangen der det alltid er lyst for å gå på do, snakker med katten (som sover) eller blar litt i de forskjellige bøkene mine. I motsetning til min forrige leilighet plager det meg ikke at det ikke er ryddig her. Det var det jeg tenkte meg, at hybelen min ville kle litt kaos. Skullerud kledde ikke rot og kaos. Jeg trenger litt kaos rundt meg, for å føle meg hjemme.
Jeg får postkort i postkassa med navnet mitt på, Nemi og M-blader, regninger og noen regninger til. Jeg kjøper frukt på en sånn frukthandel og legger det i et fruktfat som står oppå kjøleskapet. Jeg leser avisen i den grønne stolen min, og hver morgen må jeg drikke en kopp te før jeg kan snakke. Det er godt jeg bor alene. Så ingen tenker at det er frekt eller noe sånt.
Men, jeg fant denne dagboka, den hadde falt ut av esken sin, for katten leker Tarzan mellom skatollet og eskene med ting i. Jeg ser på dagboken, blar litt i den, leser om følelser jeg hadde glemt jeg hadde, hendelser jeg hadde glemt skjedde, jeg er forlovet med Lars fordi vi hadde på oss The Clash-t-skjortene våre samtidig en gang. Han ga meg en lekering og jeg husker at det var i den perioden da jeg ikke ville innrømme for meg selv, heller ingen andre, at det var ham jeg så da jeg lukket øynene. Jeg leser om dager i fjor sommer da Sigmund kom innom jobben min, jeg leser om dager i fjor vinter da Sigmund kom innom jobben min. Jeg leser om mailer fra R, jeg leser selve mailene som ligger printet ut og brettet innimellom sidene i boken. Jeg leser om farmor som er syk, farmor som er død, farmor som er borte.
Ten more reasons why I need somebody new, just like you. Jeg hører på Red Hot hjemme, Loney, dear på jobb, diverse mixtape-sanger når jeg går. Jeg går og går, noenganger kommer jeg til bussen, andre ganger kommer jeg til en rød postkasse, et tre, en barnehage eller en trapp. Jeg har mistet paraplyen min, jeg har fått en ny mailvenn, jeg har funnet to gamle bokskatter på bruktmarked i Stavern (Bibbi bokkens magiske bibliotek og Sitt eget rom) og i kveld skal jeg bade i Sognsvann.
Jeg leser bøker om natten, ser på filmer på svensk TV, hører på regnet og skulle ønske at det kunne tordne og lyne snart. Jeg har begynt å jobbe igjen, og det er like fint som alltid. Annenhver bok jeg selger heter Harry Potter & the deathly hallows. Neste sommer det min tur til å lese den. Først skal jeg lese minst 80 andre bøker.
Nå skal jeg inn til byen for å møte en studievenninne, kjøpe melk og frukt og ta henne med til min kaotiske, sjarmerende hybel i Gamlebyen.
Sognsvann er det beste stedet å bade i Oslo. Og å jogge rundt. Og å sykle til. Og å sitte på en brygge ved. Ikke bry deg om de som sier det er ekle parasitter i vannet. Mens du er inne på egne rom, burde du lese Virginia Woolfs superessay om kvinner og fiksjon. Men det har du kanskje allerede gjort.
fy fader, Linn.
du skriver så bra at jeg får tårer i øya.
dagbøkene, bøkene, det å ikke sove bort sommernatta
og det at man går og går (og går) – jeg liker at du skriver det ned,
for det er vakkert å se tilbake på.
Det er helt sant som du skriver – hybelen din kler rot. Det samme kan ikke sies om min lille leilighet. Den er rotete allikevel. Takk for at jeg fikk komme å spise frukt hos deg, og for at du lot meg disekrere (det ordet er sikkert stavet feil!) mangoen på en klønete måte. Du er skjønn, og hybelen din er sjarmerende! Vi snakkes snart igjen. Om ikke før, så til studiestart. Hurra for mellomkrigslitteratur :o)
hei sommerfuglen min, er fint å lese litt Linn-poesi igjen hehe… har tenkt en del på de brevene vi skrev før, hvor glad jeg ble hver gang du hadde skrevet et langt og godt gjennomtenkt brev til meg =) savner deg masse, og skal ta meg selv skikkelig i øra nå, holde kontakten bedre, for jeg tror du er en av de personene som har kjent meg best =) love u