Spesielt når du skriver om ting som er slik ting er, og jeg har gått rundt i Brønnøysunds gater i mørket mellom gatelysene og kjent sommernatttemperatur i april, en natt av den typen de kommer til å snakke om her, de kommer til å si at den natten i april var så varm det kunne vært midt på sommeren, og jeg var der, kunne jeg sagt om de sa det så jeg hørte, jeg var der og jeg gikk rundt med både genser og jakke og det var rett og slett for varmt, jeg ble klam i ansiktet og på ryggen og jeg kjente meg skikkelig tufs, for jeg tenkte på alt som har skjedd og alt som ikke har skjedd og følte meg ute av stand til å håndtere noe som helst, og derfor ble jeg litt glad når jeg så hva du hadde skrevet, for det er jo oss, det er ikke dem, og jeg kjenner at jeg stadig faller ut av samtaler, av ressonenementer, av grupper av venner og gutter som smiler, jeg er ikke med, jeg er i mørket mellom gatelyktene og det er en klam natt i Brønnøysund, men heldigvis finnes det ei jente med et vakkert smil, ei jente som ser ned der jeg ser ned og som vet hvordan det er å plutselig være ensom blant alle folkene, hvordan det er å knuse mingvasen i samværets glassmagasin.

Og jeg har tatt på meg den ferskenfargede Bjørn Borg-pyjamasbuksen min, men jeg føler meg verken sexy eller tøff i pyjamas, og det er bare meg, det er ikke deg for du er best.