<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	>
<channel>
	<title>Comments on: They&#8217;re all different shades of the same song</title>
	<atom:link href="http://www.strekhjerte.com/blog/2007/04/11/theyre-all-different-shapes-of-the-same-song/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.strekhjerte.com/blog/2007/04/11/theyre-all-different-shapes-of-the-same-song/</link>
	<description></description>
	<pubDate>Sun, 23 Nov 2008 00:44:17 +0000</pubDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.5</generator>
		<item>
		<title>By: Pan</title>
		<link>http://www.strekhjerte.com/blog/2007/04/11/theyre-all-different-shapes-of-the-same-song/#comment-11228</link>
		<dc:creator>Pan</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 15 Apr 2007 19:47:42 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.strekhjerte.com/blog/?p=63#comment-11228</guid>
		<description>Oppveksten blir du forhåpentligvis nær sagt aldri ferdig med. Jeg mener - hva skal du gjøre etterpå?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Oppveksten blir du forhåpentligvis nær sagt aldri ferdig med. Jeg mener - hva skal du gjøre etterpå?</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>By: Runa</title>
		<link>http://www.strekhjerte.com/blog/2007/04/11/theyre-all-different-shapes-of-the-same-song/#comment-11057</link>
		<dc:creator>Runa</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 12 Apr 2007 23:10:02 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.strekhjerte.com/blog/?p=63#comment-11057</guid>
		<description>Jeg har også tenkt på det i det siste. Hvem jeg var for to år siden. Jeg trodde ikke jeg hadde forandret meg så mye, men når jeg leser ting jeg skrev og tenkte da, innser jeg at jeg har det. Ting betyr ikke så mye på samme måten lenger. Alt var så dramatisk før, nå har jeg liksom lært å ikke ta meg så nær av alt. Litt trist egentlig. Det er jo greit å slippe å bli så såret og så skuffet såpass ofte som jeg ble da, men det var litt fint også. På en måte:)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg har også tenkt på det i det siste. Hvem jeg var for to år siden. Jeg trodde ikke jeg hadde forandret meg så mye, men når jeg leser ting jeg skrev og tenkte da, innser jeg at jeg har det. Ting betyr ikke så mye på samme måten lenger. Alt var så dramatisk før, nå har jeg liksom lært å ikke ta meg så nær av alt. Litt trist egentlig. Det er jo greit å slippe å bli så såret og så skuffet såpass ofte som jeg ble da, men det var litt fint også. På en måte:)</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>By: julianne</title>
		<link>http://www.strekhjerte.com/blog/2007/04/11/theyre-all-different-shapes-of-the-same-song/#comment-11049</link>
		<dc:creator>julianne</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 12 Apr 2007 17:36:50 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.strekhjerte.com/blog/?p=63#comment-11049</guid>
		<description>eksen min sa en gang at i blant så føler han at tom waits er ham. av og til så føler jeg at du er meg. det med å være ung, det med å bli større. forleden husket jeg ikke hvordan det var å elske ham lenger, hvordan det føltes å trenge den klemmen du skrev om linn, hvordan jeg kunne trenge den så mye. herregud, jeg trodde jeg skulle gå av hektene den dagen, jeg trodde jeg hadde mista meg selv helt. men så vet jeg jo at innerst inne, så husker jeg det akkurat like godt som da vi først ble sammen. og at jeg ikke har mista meg selv, bare blitt litt annerledes. jeg tror bare vi er i gang med å bygge opp det skallet, det som vi bygger rundt oss selv slik at hvis vi noen gang skal bli mista i bakken, så vil vi slippe unna med en hjernerystelse, og ikke indre blødninger. jeg tror bare man skal passe på at det skallet ikke blir for hardt. eller at vi ordner med en liten dør som går inn dit, en som skal oljes jevnlig og tørkes støv av. for jeg nekter at vi skal miste oss selv.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>eksen min sa en gang at i blant så føler han at tom waits er ham. av og til så føler jeg at du er meg. det med å være ung, det med å bli større. forleden husket jeg ikke hvordan det var å elske ham lenger, hvordan det føltes å trenge den klemmen du skrev om linn, hvordan jeg kunne trenge den så mye. herregud, jeg trodde jeg skulle gå av hektene den dagen, jeg trodde jeg hadde mista meg selv helt. men så vet jeg jo at innerst inne, så husker jeg det akkurat like godt som da vi først ble sammen. og at jeg ikke har mista meg selv, bare blitt litt annerledes. jeg tror bare vi er i gang med å bygge opp det skallet, det som vi bygger rundt oss selv slik at hvis vi noen gang skal bli mista i bakken, så vil vi slippe unna med en hjernerystelse, og ikke indre blødninger. jeg tror bare man skal passe på at det skallet ikke blir for hardt. eller at vi ordner med en liten dør som går inn dit, en som skal oljes jevnlig og tørkes støv av. for jeg nekter at vi skal miste oss selv.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>
