Jeg la meg ned i sengen og våknet en time senere av at telefonen ringte. Jeg skrudde av telefonen, og snudde meg rundt og sovnet igjen med en gang. Ingen tanker om hva han ville, han var sikkert full, uten at det nødvendigvis er noe negativt, han sier mye fint i fylla også. Klokken var… Les mer…
Monthly Archives: august 2006
as the bruises turn to yellow and the swelling goes down
And if you’re ever around in the city or the suburbs of this town, be sure to come around, synger Placebo og det er ekko i hodet mitt fra samtalen vår på stranden i går. Han ringer og er bakfull og jeg tar telefonen og setter meg opp på teppet. Jeg hadde badet og vist… Les mer…
timtimtim
så var det tid for det obligatoriske «kom på tim, de spiller i kveld»-innlegget. KOM PÃ… TIM, DE SPILLER I KVELD! klokken 2300 på Skuret, smil mot smil, may irene på en sky, skuret sier på sine nettsider at gutta i bandet skal få deg til å falle 11 etasjer ned og at de ikke… Les mer…
4O minutter av mitt liv
Det siste sporet er en live-versjon av Den döda vinkeln. Og jeg kan ikke noe for at jeg tenker: Var det meningen? Var det fordi jeg skrev om den i det forrige innlegget? Var det fordi han vet at jeg elsker den sangen? Eller, var det bare tilfeldig? Problemet mitt er at jeg tenker for… Les mer…
Precis när mörkret tändes upp igen
Jeg kommer ut fra jobb og låser døra bak meg, og der står de, parkert rett utenfor døra. Tøffe Andreas og Alec, en bil med cd-spiller, potetgull og plass til oss alle tre. Vi ruller ned vinduene og setter på kent. Jeg sitter i baksetet for meg selv, og styrer cd-spilleren og jeg har det… Les mer…
It takes a road to go nowhere
I går satt jeg i en trappeoppgang, i en vinduskarm, med mobiltelefonen inntil øret mitt og stemmen hans som noen ganger ble borte i en spraking. Mobil-spraking. Togene kjørte forbi innimellom, for John lyver nemlig ikke om at han bor ved togskinnene, det er helt sant. Jeg har sett dem selv. Jeg har hørt dem… Les mer…