Feil mennesker

Sorrow drips into your heart through a pinhole

Jeg skal hjem til noen etter jobb i dag og levere nøklene jeg har hatt et halvt år. Jeg skal gå ut døren og lukke den etter meg uten å låse. Og han skal sitte i sofaen og være sint på meg. Jeg skulle gjort dette for lenge siden. Jeg gjorde egentlig dette for lenge siden, men det har aldri blitt til at jeg faktisk har gått. Jeg har stått med en fot utenfor og den andre igjen inni, og selv om han har sagt at han vet at jeg kommer til å gå, så tror jeg at han har håpet på at jeg skulle bli og trodd at jeg skulle det. Det ville jeg gjort. Det vet jeg at jeg ville gjort. Så derfor kommer han til å være sint på meg. Fordi jeg plutselig går. Så hvorfor har jeg blitt så lenge? Det har aldri vært ekte uansett, hvorfor gikk jeg ikke for hundre år siden? Lettere for ham, han hadde kanskje glemt meg by now, om jeg bare hadde gått da jeg burde. Jeg burde gått da han kysset meg i bilen etter a-ha-konserten i høst. Jeg burde gått da jeg latet som at jeg sov da han gikk etter den første gangen han var hos meg. Jeg burde gått før jeg noengang ble. Jeg husker at jeg skrev et brev til Helge om at jeg hadde våknet ved siden av feil person. Men jeg tror jeg ble fordi jeg ikke så noen riktige personer i sikte på lang tid.

Jeg tror jeg er et forferdelig dårlig menneske…

En kommentar til «Feil mennesker»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.