Litt og litt

Husfreden vår har visna igjen. Vi fikk den i innflytningsgave og den visna med en gang. Men jeg ga meg ikke, vanna litt og litt, igjen og igjen, behandla den som de andre plantene mine, og plutselig kom det et grønt skudd, midt inni alt det brune. Og så ett til, og ett til. Og i sola for to uker siden var det blitt masse grønne, ferske skudd, som glinsa med grønnfargen sin mot meg. Endelig, tenkte jeg. Jeg fikk det til. Nå henger de nye skuddene med hodet igjen. Jeg fortsetter å vanne. Litt og litt. Men kanskje var det august som kom og tok piffen fra den, som den gjorde med meg.

Jeg går tur aleine, hører på podcast eller lydbok, finner noen høner på Kampen, ser solsikker som er over to meter høye, kjøper is på butikken og spiser den mens jeg sitter i en park, reiser meg for å lete etter en søppelkasse, finner ingen, så jeg legger ispapiret i veska og går videre. Stephen King leser i ørene mine, han høres annerledes ut enn jeg trodde da jeg leste bøkene hans da jeg var yngre. Han høres ung ut, han er god til å lese. Boka hans blir levende i ørene mine, det er musikk i bakgrunnen på slutten av hvert kapittel, en urovekkende musikk som underbygger marerittene han forteller om. Bag of bones, heter boka, jeg leste den for første gang sommeren i 2001, da lå jeg i hagen vår og venta på kjæresten min, hele dagen lå jeg der og venta på at han skulle få sneket seg ut for å sykle opp til meg, hørte ham da han skrensa inn på forsiden av huset og de tre raske skrittene over grusen før han ringte på. Jeg kunne dratt og bada eller vært ute med venner, men jeg lå på gresset, var aleine mesteparten av tida, helt til han kom. Så kom kvelden og han gikk ut igjen til sykkelen sin, sykla så mye saktere hjem enn han gjorde til. Og jeg leste videre.

Jeg har skrevet og skrevet igjen i sommer. Trodde aldri jeg skulle bli ferdig. Så ble vi ferdige. Så ble vi ikke ferdige allikevel. Jeg har gleda meg sånn til å fortelle dere om boka, til å poste utdrag, til å skrive om arbeidet mitt, men jeg tør ikke før det er ferdig. Og kanskje blir vi ikke ferdige i år allikevel. Sånn kan det gå. Men uansett hvordan det går, så har jeg lært en ting: jeg skal aldri bruke sommerferien min på å fullføre en bok igjen. Pulsen min er høy og skuldrene høyere, jeg har bada og lest bøker og sett på TV-serier, men sovet dårlig og skrevet både når jeg har hatt lyst og ikke lyst. Nei, dere, neste gang jeg fullfører en bok, hvis det blir en neste gang, så skal jeg gjøre det i februar. Eller i Syden. Jeg drømmer om Syden, om en ny ferie, om turkise drinker og basseng, om varme kvelder på en balkong, lyden av sirisser og folk som fester.

Men det kan fortsatt gå bra. Kanskje neste gang dere hører noe fra meg, så blir det et utdrag fra en roman og en dato for slippet. Eller kanskje husfreden kvikner til. At jeg våkner i morgen, når klokka ringer klokka seks og ferien er over på ordentlig, og mens jeg står og gjesper foran kaffetrakteren, så snur jeg meg forsiktig og ser at et nytt, grønt skudd har dukka opp i løpet av natta. Jeg slutter i hvert fall ikke å vanne den. Litt og litt. Så får det gå som det går.

Roskilde 2016 og sommerdagene etter

roskildesko

Det er snart en måned siden vi slang fra oss sekkene utenfor de oransje teltene der vi skulle bo i en uke. Vi drakk kaffe og øl, lagde egg og bacon på primus og spilte Bezzerwizzer i en camp med tak og sofaer. Jeg la meg tidlig og litt seint, våkna tidlig og litt tidligere. Jeg hadde vondt i føttene og ryggen, men var glad i hjertet. M83 og New Order var de beste konsertene, og begge kommer på Øya også. Til neste gang skal jeg trene så jeg ikke må sette meg ned hele tida. Markløft, sier dem, da blir ryggen glad.

IMG_0933
Det regna og var sol om hverandre. Vi hadde på oss t-skjorte og ullgenser, shorts og regnjakke. Det var ingen kø i dusjen og kaffen var varm. Jeg forspiste meg på pasta med pesto og drakk bare én mojito. Det var en god uke. Den siste dagen sovna vi på gresset, jeg våkna av at folk gikk forbi oss og pekte. Vi lå med hodene på magen til hverandre, det skya over og jeg reiste meg etter en liten time. Mojitobus! sa jeg. Ja! sa de andre, og så gikk vi. Marsjerte mot bussen og kjøpte mojitos, satt ute i regnet da alle løp fra benkene sine. Og vi holdt ut helt til LCD Soundsystem gikk på scenen klokka ett. Det skulle man ikke trodd da man så oss ligge sovende inne på festivalområdet, men vi kan stadig overraske selv om vi er blitt gamle.

DSC_0031
Hjemme har jeg skrevet hver dag, drukket kaffe, sykla, gått, jogga, drukket øl, sett film, sett en til, sittet i bakgården, ligget i bakgården, laga middag, løst kryssord, jobba, vanna planter, nattbada på Nesodden, lasta ned Pokémon Go, vært på quiz, bada på Sørenga, huska solkrem, spist jordbær, laga smoothie (med grønnkål!), grilla, lest bøker, klappa kattene og gått barbeint både inne og ute. Denne sommeren er ikke så verst.

Håper dere også er glade.

Sommerliste

rosser1-620x465

Kva skal du gjera i sommar?
Jeg skal på Roskilde igjen, på Øya i august og i mellomtida der skal jeg bade på Sørenga, løpe rundt Sognsvann og i Tøyenparken og lese masse bøker i bakgården.
Skal du reisa nokon plass?
Tar danskebåten til Roskilde og en full festivalbuss hjem igjen, ellers skal jeg bare sykle dit beina mine tar meg eller gå dit jeg orker. Kanskje kjøpe en og annen enkeltbillett på en buss, trikk elelr t-bane.

Kor lenge skal du ha ferie?
Jeg har fem uker som jeg skal ta litt usammenhengende. Jeg drømmer fortsatt om gamle dager da man hadde to måneder skoleferie, men fem uker er ikke så ille det heller. Og så kommer det alltid en lørdag og søndag.

Kva vil du mest rekka å få gjort?
Skal jo aller helst skrive ferdig en bok, da.

Kva trur du at du egentlig kjem til å få gjort?
Angste over at sommeren snart tar slutt

Kva gler du deg mest til?
Å åpne den første ølen på Roskilde, å få Øya-båndet på hånda, å legge meg i gresset etter å ha jogga ute, å hoppe uti vannet på Sørenga etter å ha sykla dit, å se en soloppgang enten her eller der. Og markjordbær!

Kva kan gå feil?
Alt kan jo gå skeis, men det prøver jeg å ikke tenke på. Langtidsvarselet for Roskilde-været viser 20 grader og sol og jeg pakker slagstøvler, ullsokker og gnagsårplaster og håper på det beste hvis det viser seg å bli overskya og regn.

Kven kjem du til å vera mest med?
Han jeg bor sammen med og de to kattene som også bor der. Og en haug med gode venner som trenger noe å fylle julikveldene sine med.
Kva kjem du til å bruka mest pengar på?
Festivalmat og festivaløl.

Kva kjem du til å kjøpa før sommaren?
Jeg kjøpte nettopp nye headphones, for mine gamle ble ødelagt. Jeg trenger også nye Converse-sko, men jeg tenkte å slite ut disse på Roskilde først og så unne meg et nytt par hjemme igjen.

Kjem du til å bruka det?
Definitivt.

Kjem du til å bli brun?
Med mindre det blir 30 grader og skyfri himmel på Roskilde, så nei. Jeg ble brun i 2005 da det var 30 grader og skyfri himmel. Ellers får jeg bare soleksem og blir solbrent om jeg ikke holder meg i skyggen. Jeg er god til å holde meg i skyggen.

Kva vil du sei til ditt sommar-deg?
Ikke sov bort sommernatta! Dra på eventyr! Husk solkrem!

Kva kjem du til å eta?
Grillpølser, jordbær, chili con carne, flæskestegsandwich, mango, pannekaker!

Kva kjem du til å drikka?

Smoothie så snart smoothiemaskinen kommer i hus, iskaffe, øl og Matilde-sjokolademelk!
Kva kjem til å gjera denne sommaren ekstra bra?
Lesetid og skrivetid

Kva kjem du til å ha på deg?
Shorts og t-skjorter, sommerkjoler, badedrakt, og ullgenser når det er kaldt.

Korleis kjem du til å skada deg?
Gnagsår på Roskilde, blåmerker etter sykkelpedalene når jeg må trille sykkelen og sikkert en strekk her og der etter jogginga.

Kva er du urolig for?
Vepsestikk og verden

Kva kjem til å bli ekstra spesielt i år?
Forhåpentligvis at jeg både klarer å slappe av og skrive ferdig boka mi samtidig

Korleis kjem du til å hugsa sommaren i september?
Som altfor kort, som vanlig, enda det er somrene som sitter igjen i minnet om mange år, mens vinteren falmer og forsvinner i en tåke av like dager

Liste frå Mariell

Noen dager siden

På vei til jobb går jeg forbi en vareleveranse til 7-eleven. Den har velta, ut av bilen, jeg hørte smellet, dunket da pallen traff bakken, jeg hørte det vagt gjennom hodetelefonene, tok dem av meg nedi gata, så mot varebilen, hørte stemmer. Jeg gikk mot dem, to med 7-eleven-skjorter på seg, en sjåfør, jeg ble stående rett ved bilen, se på brusflaskene som lå innpakka i plast, på en pall, flatt mot bakken, plasten hadde revna flere steder, flaskene fløt utover brosteinen. Jeg vil tilby meg å hjelpe til, jeg har god tid, kan begynne når jeg vil på jobb, så lenge jeg kommer før ti og nå er klokka bare litt over åtte, og jeg står ved lastebilen, ser på dem og sjåføren snur seg mot meg, ser sint ut.
«Hva faen ser du på?» sier han surt.
«Sorry,» sier jeg og tar på meg hodetelefonene mine. Går derfra.
Bak meg hører jeg en av dem sukke, og jeg tenker: Så mye som går galt. Så mye ekstraarbeid. Så mye å gjøre. Jeg husker hvordan det var å jobbe i butikk, når pallene blei levert utenfor døra og vi måtte bære varene inn selv. Da budet plasserte pallen foran inngangsdøra så kundene ikke kom verken inn eller ut. Da vi bar og bar til vi var svette og slitne, jeg hadde merker oppover armene etter papirkutt fra pappeskene. Jeg husker det så godt og jeg savner mye ved å jobbe i butikk, men ikke dette. Ikke disse pallene. Ikke de sinte sjåførene. Og de savner nok ikke meg heller. Alt som går galt. Alle varene som skal leveres. Og køen på 7-eleven av folk som skal ha kaffe blir lenger og lenger og en av gutta med 7-eleven-skjorte må løpe inn og ta kassa, og han andre står der ute med den sure sjåføren, som mista pallen på grunn av en teknisk feil eller en tabbe eller bare uflaks og nå samler de brusflasker, setter til side de som er ødelagte, som ikke kan selges. Og jeg går til jobben med en klump i halsen, føler meg dum som bare sto der, ikke klarte å spørre om de trengte hjelp. Selvfølgelig trengte de hjelp. Alle trenger hjelp.

En helg som ikke ble som den skulle

Klokka fem på fredag satt jeg og Krummis på uteserveringa til Internationalen og så på det siste SKAM-klippet som blei lagt ut 16:59. Det var ikke avtalt, men jeg sjekka sida akkurat fem, viste det seg, fordi underbevisstheten min jo hadde hatt hashtaggen fredagklokken17 printa inn i et par dager allerede. Har du headsett? spurte… Les mer…

Lägg ditt hjärta i allt som du gör

Syrinene blomster og jeg går tett inntil dem, legger nesa nedi en lilla blomst og trekker inn, det er bare de utsprungne som lukter, de mørkere lukter ingenting. Det har regna noen dager, i går var det meldt tordenvær, men det merka jeg ingenting til. Jeg sykla til og fra jobb i duskregnet, på vei… Les mer…

30

Så jeg fylte 30. Den siste tida har jeg skrevet ferdig førsteutkastet på boka mi, og forsøkt å skrive ferdig det andre. Det går sånn passe. Nå har jeg fire skrivedager foran meg og jeg har en plan om å bli ferdig. Sola varmer endelig og vi tok den første ølen i bakgården etter jobb… Les mer…

Stand up like a soldier, baby

I går syklet jeg inn til sentrum for å gå på kino. Jeg så How to be single, som jeg syntes var søt. Jeg syklet meg bort på vei hjem, men jeg hadde heldigvis lys på sykkelen og etterhvert fant jeg Søerne og veien til Østerbro igjen. Det er uvant å bo i dette området,… Les mer…

Meget mere af det hele

Jeg tar en øl med meg selv og dagboka mi på turen over. Det er fire år siden jeg skrev i den sist, men det har vært to bøker i mellomtiden. Allikevel er det nok minst et halvt år siden sist jeg satt med penn og skriblet ned noe for meg selv. Jeg leser her… Les mer…